Tekst og foto: Turid Børtnes (2007) Faktaundersøkelse er en ganske ny metode i norsk arbeidsliv som kan benyttes i saker om mobbing og trakassering, når andre tiltak ikke har ført frem eller ved særlig alvorlige saker.
Metoden innebærer at relevant fakta i saken bringes frem i lyset. I dette tilfellet må vi bygge på en prosedyre, samt lov og avtaleverk, sier førsteamanuensis Helge Hoel ved University of Manchester.
Faktainnhenting Målet er i første rekke å finne ut om det er hold i klagen, om det virkelig har skjedd noe klanderverdig. Deretter må saken belyses tilstrekkelig til at arbeidsgiver kan sette i verk riktige tiltak. Et av formålene er å bidra til at saken kan løses på lavest mulig nivå med færrest mulig involverte. Det er arbeidsgiver som bestiller en slik undersøkelse. Den kan gjøres internt, men som oftest bør det brukes ekstern hjelp, gjennom en fellesordning som BHT eller av andre med riktig kompetanse. Det bør være to personer i undersøkelsesteamet, i omfattende saker flere. De skal foreta en helt nøytral vurdering av saken, uten moralske betraktninger, høre begge parter og vurdere fakta kritisk. Undersøkelsesteamet skal heller ikke fungere som støttepersoner for noen av dem som er involvert i konflikten. Undersøkelsen skal munne ut i en rapport med konklusjoner. På forhånd må det være avklart hvem som skal ha tilgang til rapporten, bare arbeidsgiver eller i tillegg anklager og den anklagede. Rapporten skal sette punktum i saken. Hvis konklusjonen er at det er hold i klagen, skal arbeidsgiver sette i verk nødvendige tiltak i henhold til gjeldende lov og avtaleverk samt vurdere behovet for organisatoriske endringer.
- Tror de kan det - Intervjuet i en slik prosedyre er helt sentralt, det er noe helt annet å få frem fakta i en mobbesak enn å foreta et ansettelsesintervju, sa Helge Hoel og fikk støtte av seniorrådgiver Hanne Olafsen i Statens vegvesen. Statens vegvesen er en pilotvirksomhet i Jobbing uten mobbing-prosjektet. Olafsen kunne fortelle at det ble mange aha-opplevelser for Vegvesenets konfliktteam da de fikk opplæring i å bruke faktaundersøkelse som metode. Det innebar at de måtte avklare rollene, holde riktig fokus på saken og hindre at utenforliggende forhold blir dratt inn, legge premissene og ikke miste styringen underveis. I tillegg må intervjuerne inngi tillit, ha personlig tyngde og lang og bred erfaring fra vanskelige personalsaker. Når de vet nok, stopper de granskingen, trekker konklusjoner og lager en sluttrapport som overleveres leder.
Ryddehjelp - Vi opplever faktaundersøkelsen som en strukturert, faglig metode, sa Olafsen. Den fungerer som en god ryddehjelp ved konflikter som kanskje har vart i lang tid, med ujevnt styrkeforhold og flere involverte. Den kan få orden i kaos og hjelpe til å skille følelser fra fakta. Helt avgjørende for å lykkes er å plukke ut de riktige folkene til en slik undersøkelse, gi dem grundig opplæring og mulighet til å trene på metoden. For Vegvesenet var det naturlig å bruke organisasjonens konfliktrådgivere som blant annet består av sykepleiere, jurist og spesialpedagog i tillegg til personer med lang og bred erfaring fra vanskelige personalsaker. Olafsen ga gode råd om fremgangsmåten, blant annet er det svært viktig å ikke utvide personkretsen ut over dem som opprinnelig ble omfattet av undersøkelsen. Både Hoel og Olafsen presiserte at en slik undersøkelse ikke er noen rettssak, men det er viktig å sørge for god og forsvarlig saksbehandling med tanke på at saken kan få et rettslig etterspill.
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.
Noen bedrifter lurer på om de kan gjennomføre kortere HMS grunnopplæring av verneombud og AMU-medlemmer enn lovens krav på 40 timer. Her utdyper vi hva som må ligge til grunn når en slik vurdering skal gjennomføres.