Grethe Ettung (2009)
Behovet for helsefagarbeidere, sykepleiere, bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre vil øke fram mot 2030.
Det utdannes altfor få helsefagarbeidere i videregående utdanning til å dekke de økte behovene, og til å erstatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som går av med pensjon. Dette kommer frem i en rapport om utviklingen av tilbud og etterspørsel for 20 grupper av helse- og sosialpersonell, skrevet av forskerne Nils Martin Stølen og Inger Texmon på oppdrag fra Helsedirektoratet. På den annen side kommer det til å bli et overskudd av barnevernspedagoger og sosionomer, samt radiografer, farmasøyter og psykologer. Vernepleierne vil være tilnærmet i balanse, mens det vil være behov for flere tannpleiere og ergoterapeuter. Det samme gjelder for tannleger. For gruppene helse- og tannhelsesekretærer, ser også tilbud og etterspørsel ut til å gå i balanse.
Pleie og omsorg
Balansen mellom tilbud og etterspørsel er noe mer negativ enn den var i 2005, hvor det ble foretatt en lignende undersøkelse. En av grunnene er at en fremskriving helt fram til 2030 preges av den sterke veksten i antall personer over 80 år som vil komme etter 2020. Veksten vil medføre økt etterspørsel etter personell innenfor pleie og omsorg og i spesialisthelsetjenesten, som helsefagarbeidere (de tidligere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) og sykepleiere. Forskerne har lagt til grunn visse forutsetninger i rapporten og resultatene må vurderes i henhold til disse, og det råder spesielt stor usikkerhet i tilknytning til etterspørsel. Arbeidstilbudet til de ulike gruppene er avhengig av personalets alderssammensetning og ønsket om yrkesdeltaking og arbeidstid på de ulike alderstrinnene. Det er også usikkert hvor mange personer som fullfører de enkelte helseutdanningene, og i hvilken grad de som fullfører går ut i relevant arbeid i helse- og sosialsektoren.