Tekst: Anna Heen (2002)
- Mange ser lønnsomhet og etiske holdninger i arbeidslivet som uforenlige størrelser. Jeg er av en annen oppfatning. Høye etiske standarder vil gi gode resultater fordi bedriftene da blant annet vil evne å holde på de gode folkene, sier tidligere NHO-president, nå stortingsrepresentant for Høyre, Leif Frode Onarheim, som i mange år har vært leder i NHOs etiske utvalg.
- Hva legger du egentlig i etikkbegrepet? - I tillegg til ærlighet og lovlydighet: Åpenhet for innspill. Åpenhet om beslutningene. Åpenhet overfor medarbeiderne og dermed mulighet for å skape arbeidsmiljøer som er åpne for motforstillinger. - Hva er uetisk? - Å holde tilbake opplysninger som er viktige overfor motparten. Innsidehandel på børsen. Korrupsjon. Det går et viktig skille mellom det som er lovlig og det som er ulovlig, men jeg er mest opptatt av det som befinner seg i gråsonen. Det er framfor alt her vanskelighetene ligger.
Store fristelser
Jeg vil at markedsøkonomien skal være et effektivt system, men det kan virke som om systemet er i ferd med å bli ødelagt innenfra. Det som har skjedd i USA med falske regnskaper kan få helt ødeleggende virkninger. Ledernes og styrenes godtgjørelse må ikke bare henge sammen med aksjekursen. Styrene må i hvert fall ikke ha samme incentiver som ledelsen. I USA er det vanlig at samme leder er både styreformann og administrerende direktør. Med et sammenfall i interesser blir fristelsene for manipulering større enn de moralske anfektelsene. Da kan regnskapene framstilles litt bedre enn det de er og mulighetene for juksing blir mer nærliggende.
For mye snillisme
- Hva er de største etiske utfordringene vi står overfor i arbeidslivet? - Personalpolitikken representerer et etisk minefelt. Hva lover vi om jobben i ansettelsesintervjuet. Hva med utviklingsmulighetene? Jeg tror også det rår for mye "snillisme" . Mange arbeidslivsledere har folk som ikke passer i bedriften, og de beholder dem for lenge til at de kanskje er blitt for gamle til å søke seg ny jobb. - Vil ikke en slik "snillisme-bekjempelse" lett komme i motsetning til det som nå er satt på dagsorden: Et inkluderende arbeidsliv? - I et system som innebærer konkurranse - og det er de fleste i dag enige om at vi trenger - må vi ha folk som passer inn og der alle drar lasset. - Blir ikke konsekvensen at flere da vil blir støtt ut, samtidig som vi får et todelt arbeidsmarked: De unge, effektive og tilpasningsdyktige i konkurranseutsatte næringer, mens det offentlige må ta hånd om resten, også de som lederne mener representerer sand i maskineriet? - Jeg er mer optimistisk. De fleste har noe de er gode på. Ledelse er for meg et spørsmål om å utløse de evner de ansatte har, som motiverer for å ta ut det beste i folk. Medarbeidersamtaler må brukes jevnlig på alle nivåer. Her tror jeg lederne svikter mye. Onarheim er glad for at det offentlig har gitt en viss åpning for lønnsdifferensiering etter innsats. - Heldigvis er det åpnet for at lærere som yter noe ekstra kan få litt belønning for det.
Konkurranse forenlig med mangfold?
- Mange innvandrere sliter med å få seg jobb. Konkurransehensynet synes å vinne over hensynet til mangfold på arbeidsplassene... - Jeg sier ikke det er uproblematisk, men det lar seg gjøre. La meg ta min gamle arbeidsplass Nora som eksempel. I begynnelsen av 1990- årene fikk vi nær 20 nasjonaliteter på bedriften. Her gjorde de mest radikale tillitsvalgte en fin innsats for å få de nye nasjonalitetene raskt inn i systemet. Det vi for all del ikke må gjøre i innvandringspolitikken er å la våre nye landsmenn gå lenge inaktive. Det er avgjørende at de kan føle at de er med på å bidra i det norske samfunnet og skape noe, ikke bare motta. Onarheim unnslår ikke at en del grupper, som funksjonshemmede og andre med skader og lyter har vanskelig for å bli inkludert i arbeidslivet. - Her har samfunnet et klart ansvar. Det må gis tilskudd til bedrifter der effektivitetskravet ikke kan være det dominerende. Men bare der. Slike tilskuddsordninger er ikke mulig innenfor et vanlig konkurransedrevet arbeidsliv.
Korttenkt lønnskamp
- Årets lønnsoppgjør har fått mye av skylden for tøffe tider i næringslivet med økende arbeidsløshet som resultat. Mener du arbeidstakerorganisasjonene har opptrådt uansvarlig ved å stille høye lønnskrav? - Nei. Alle må kunne slåss for bedre betingelser. Men det er korttenkt. Et samfunn som år etter år gir reallønnsvekst på 4 - 5 prosent konkurrerer seg ut av verdensmarkedet. Oljen er selvsagt god å ha, men den varer ikke evig, og kan gi svært varierende inntekter. Onarheim tilrår større grad av lønnsmoderasjon for unngå en for rask omlegging av næringslivet. - Vi må opptre slik at omstillingen trekkes ut i tid og de berørte får mulighet til å områ seg. Jeg har ikke gitt opp håpet om å dempe denne prosessen. Det er avgjørende for at vi skal kunne beholde en variert næringsstruktur, ikke minst i distriktene. - Ledere har bevilget seg lønnsøkninger skyhøyt over det de ansatte får og fallskjermene blir mer og mer gullkantede.
To årslønner
- Ikke noe annet land har så sammenpresset lønnsprising som Norge. Vi har et hundretalls større bedrifter, og her har lederne etter hvert fått bevilget tillegg slik at de nærmer seg internasjonalt lønnsnivå. Når jeg likevel reagerer, er det fordi det ikke alltid er samsvar mellom bedriftens resultater og lønnsutviklingen for lederne. Derfor har jeg i NHO prediket at lederne bør betenke seg på de store lønnshoppene. - Når det gjelder fallskjermer er de gode å ha når en toppleder ikke lenger har tillit blant aksjonærene og styret. Når styret må kvitte seg med en slik leder, er det bra om man på forhånd har gjort en avtale om sluttvederlag. Det er mye bedre enn eventuelt å måtte gå gjennom en rettssak for å få fjernet lederen. Så er spørsmålet hva vederlaget skal være. Inntil to årslønner - med avkorting om man går inn i en ny jobb- synes jeg er helt greitt. Men at bedriften skal betale svære beløp i en årrekke er noe helt annet. - Er en slik grådighetskultur uetisk? Det bidrar vel neppe til å høyne arbeidsmoralen blant de ansatte? - Jeg vil ikke si uetisk, men det skaper dårlig atmosfære. Som oftest er det de faglig tillitsvalgte som reagerer, men de som virkelig burde bli forbanna er aksjonærene. Det er de som taper på slike pengedryss. Staten derimot tjener på gyldne fallskjermer. Skattesystemet er utviklet slik at blir det mye skatt fra disse ordningene. Sitat: - Personalpolitikken representerer et etisk minefelt...Mange arbeidslivsledere har folk som ikke passer i bedriften, og de beholder dem for lenge til at de kanskje blir for gamle til å søke seg ny jobb.
- Høye etiske standarder vil gi gode resultater for bedriftene, mener tidligere NHO-president, nå stortingsrepresentant for Høyre, Leif Frode Onarheim. (Foto: Anna Heen)
Det som har skjedd i USA med falske regnskaper kan få helt ødeleggende virkninger, sier Leif Frode Onarheim. (Foto: Morten Andersen, Samfoto - foto nr. 1000118369)
