Tekst: Grethe Ettung (2008)
Norges moralske pekefinger er Henrik Syse kalt. På Arbeidsmiljøkongressen vektla filosofen og fredsforskeren anstendighet, stolthet og glede.
"To håndverkere sto en gang for lenge siden foran et meget rett tårn i Piza. - Jeg har jukset litt med grunnmuren, innrømmer den ene overfor den andre, - men ingen vil noen gang merke det!"
Vi må belønne etikken
Hører anstendighet, etikk og penger sammen, spør Syse deltakerne på årets Arbeidsmiljøkongress, og svarer at selvsagt gjør de ikke alltid det. Han viser til Enron-skandalen i USA. En finansskandale hvor energiselskapet Enrons fall skjedde etter at det ble avslørt at store deler av fortjenesten og utbyttet var et resultat av forhandlinger med spesialforetak, selskaper de kontrollerte selv, og uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri. - Dette er uanstendighet satt i system. Anstendighet definerer Syse som det å være i stand til å behandle hverandre på en ordentlig måte. - Vi må være vår egen anstand, og i det ligger en forsiktighet. Penger skaper fristelser, og de har i tillegg en viss forblindende effekt. Derfor må vi sørge for at etikken og anstendigheten ivaretas, og at den belønnes. Vi kan arbeide for et samfunn der etterspørselen etter det etisk rette øker, og vi må sørge for at de som utøver makten tar dette innover seg, poengterer han.
Den gode moral
Syse definerer moral som holdninger og identitet, mens etikk er et fag som det er mulig å lære seg. Spørsmålet er hvordan vi kommer oss fra den velmente etikken til den gode moralen. - Anstendighet er en forutsetning for moralen. Jo flere skandaler vi ser, for eksempel i det finansielle markedet, dess viktigere blir det at anstendighet også er en forutsetning for markedets og arbeidslivets funksjonalitet. Han påpeker at det er flere måter å tenke etikk på, som for eksempel via plikter, konsekvenser og dyder. - Etikken må være inne i oss, samtidig som vi trenger å se oss selv utenfra. Vi må skape rom for åpenhet og gode diskusjoner rundt etikk. Det er viktig at vi formulerer klart hvilke forventninger vi har, og etisk sett bør ha, til oss selv og hverandre. - Risikoen ved ikke å ta etikk på alvor er stor. Derfor må etikken gjennomsyre hele organisasjonen, og ha en klar forankring til toppen.
Dydsetikk
- "Dydsetikken" viser oss viktigheten av stolthet og glede som en del av etikken. Dydsetikken fokuserer primært på handlinger. Dyder gir ingen garanti mot ikke å gjøre gale handlinger, men stolthet og glede over jobben er en god kilde til god etikk. Vi må stå inne for hva vi gjør. Samtidig som vi er fornøyde med det vi gjør, kan vi spørre oss selv om noe kan gjøres annerledes. Jeg tror vi kan integrere etikken og anstendigheten i personligheten vår. Syse stiller spørsmålet om vi gir oss selv og samfunnet tid til å utvikle disse sidene. - Vi må greie å sette av tid til dette. Det er viktig at vi utfordrer hverandre, og påtaler det som er galt. Selv de mest skjøre tåler å bli behandlet litt røft dersom vi legger bobleplast imellom, det vil si at vi behandler hverandre med anstendighet. Vi må ikke være stramme rutineinnehavere, men medmennesker. Menneskene er viktigere enn reglene. - Etikk og anstendighet i arbeidslivet handler om å se og å ta vare på hverandre. Hvert eneste menneske er levende, har en verdi, har mening. Hvilken glede skal ikke vi kunne ha for å få lov til å arbeide med hverandre, konkluderte Syse.
