Permittering er en ordning der du som arbeidstaker, i en periode, er fritatt fra arbeidsplikt og arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt. Du er fortsatt ansatt og har et arbeidsforhold, permittering er en midlertidig løsning. Dersom det er overveiende sannsynlig at permitteringen blir varig skal oppsigelse brukes.
Permittering er i svært liten grad basert på lovbestemte regler, med unntak av «lov om lønnsplikt under permittering». De ulovfestede reglene baserer seg derfor på en rekke tariffavtaler som for eksempel Hovedavtalen mellom LO og NHO. Vi tar her opp de mest sentrale reglene rundt permittering.
Hel permittering fritar arbeidstaker helt for arbeidsplikt. Delvis permittering betyr at arbeidstaker arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten. Reglene for permittering er slik at du må være minst 50% permittert. Arbeidstaker kan ha rett til dagpenger for hele eller deler av permitteringsperioden.
For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn. Saklig grunn er det kun når det kan forklares med forhold som har med virksomheten å gjøre, ikke de ansatte. Dette kan for eksempel være manglende oppdrag, utbredt avbestilling av oppdrag, ulykker. Da kan man ha behov for å redusere kostnader som for eksempel lønnskonstander.
En bedrift som vurderer å gå til permittering, må drøfte dette med de tillitsvalgte i bedriften. Er det mer enn 50 ansatte har arbeidsgiver drøftingsplikt etter reglene i arbeidsmiljøloven kap 8. Ellers er det ikke en lovbestemt drøftingsplikten mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt i forbindelse med permittering, men plikten kan være nedfelt i en tariffavtale. Plikten til drøfting gjelder derfor i utgangspunktet for tariffbundne bedrifter, men det er anbefalt at alle bedrifter følger denne framgangsmåten.
Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen (LO og NHO) i utgangspunktet legges til grunn. Det er imidlertid slått fast at fravik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov.
Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet, men må likevel gjøre utvelgelse ut fra saklig grunn. Andre tariffavtaler kan også ha avtale om å bruke ansiennitetsprinsippet.
Arbeidsgiver skal varsle permittering skriftlig 14 dager før iverksettelse. Hovedavtalen mellom LO og NHO har egne varslingsregler ved force majeure, arbeidskonflikter som streik og lock out og ulegitimert fravær.
I varslingsperioden skal man arbeide og følgelig motta lønn som vanlig. Varslingsperioden vil følges av en lønnspliktperiode. Etter denne perioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV.
Arbeidsgiver skal gi melding til NAV om permitteringen på eget skjema hos NAV.
Etter varslingsperioden har arbeidsgiver en lønnsplikt. Deretter kan arbeidstaker bli permittert uten lønn for en periode.
En arbeidstaker som er permittert må registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger hos NAV. Merk at arbeidsgiver må bekrefte permitteringsårsaken.
Du kan maks være permittert i 26 uker.
Når angitt permitteringstid er over er arbeidstaker pliktet til å møte på jobb igjen. Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeidet igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.
Ferie avvikles som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Det vil si at i den perioden du skal ha ferie har du ikke krav på dagpenger fra NAV, da skal du ha feriepenger opptjent i kalenderåret før, altså 2019. Ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permitter, innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden.
Etter at arbeidsgivers lønnspliktdager er over, kan arbeidstaker si opp med 14 dagers varsel. Oppsigelse gjelder fra den dato arbeidsgiver mottar oppsigelsen.
Arbeidstaker må regne med å måtte arbeide dersom det er arbeid i bedriften. Da har du rett på graderte dagpenger hos NAV men merk at du må være minst 50% permittert. Er du 100% permittert faller arbeidsplikt og lønnsplikt bort. 14 dagers frist gjelder også for delvis permitterte. I de tilfeller der arbeidstaker allerede har sagt opp sin stilling før permitteringsbehovet oppsto, er gjeldende rett uavklart om hvilke regler som skal gjelde. Det vil være opp til domstolene å avgjøre i den enkelte sak hvorvidt arbeidstaker blir omfattet av permittering uten lønn som for de øvrige ved uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Hvis bedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO eller andre tariffavtaler, så kan andre vilkår gjelde.
Dersom arbeidsgiver sier opp arbeidstaker som er permittert vil arbeidsgivers lønnsplikt inntre for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid, etter ordinære oppsigelsesregler. Arbeidstaker vil normalt ha arbeidsplikt, men hvis det ikke er arbeid i bedriften vil likevel arbeidsgiver ha lønnsplikt.
Hvis bedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, eller andre tariffavtaler kan andre vilkår gjelde.
Arbeidstaker:
Arbeidsgiver:
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.