Enormt sykefravær i helseregion Nordmøre og Romsdal

Tekst: Thor A. Nagell (2003)

200 ansatte er borte fra jobben hver eneste dag i Helse Nordmøre og Romsdal. Like fullt skal effektiviteten opp og det samme skal antallet pasientbehandlinger. - Dette er klart et dilemma, sier hovedverneombud Odd Herbjørn Trætnes. - Det ene utelukker ikke det andre, sier styreleder Tore Skåltveit.

I februar i år hadde helseforetaket, som omfatter sykehusene i Kristiansund og Molde samt en rekke andre mindre helseinstitusjoner, et møte med Arbeidslivssenteret i regionen. Temaet var den svært dystre sykefraværsprosenten og innføring av avtale om Inkluderende arbeidsliv. Hver dag var - og er fortsatt - 200 av de vel 2300 ansatte borte fra jobben. I gjennomsnitt er hver eneste ansatt hjemme på grunn av sykdom mer enn to dager i måneden. Sykefraværsprosenten er like oppunder ti.

Et dilemma Samtidig har styret etter pålegg fra myndighetene stilt krav om omorganisering for å få langt større effektivitet. Antallet pasienter som behandles hver dag skal også opp etter at omorganiseringene ble innført. - Jeg tror selve omorganiseringen har hatt sitt å si for det høye sykefraværet vi har, sier hovedverneombud Odd Herbjørn Trætnes (42). Han viser til at det er et høyt arbeidstempo i foretaket og dermed stor slitasje på de ansatte. - Det er tungt å jobbe i pleiesektoren, sier han. - Hvordan skal målene om lavere fravær forenes med krav om enda større effektivitet? - Det er helt klart et dilemma. Men jeg vil tilføye at det å effektivisere i seg selv ikke behøver å gi større sykefravær. Men dersom man gjennomfører en omstilling uten god kommunikasjon og med lite eller mangelfull informasjon og oppfølging, vil det ikke bidra til bedre arbeidsmiljø og påfølgende lavere fravær. Arbeidsmiljøet er alltid en viktig forklaring på høyt sykefravær, sier hovedverneombudet. Første januar i fjor ble helseinstitusjonene på Nordmøre og i Romsdal omorganisert til ett helseforetak. Trætnes er ikke akkurat overbegeistret over måten omorganiseringen er gjennomført på til nå.

En skulder å gråte på - Omstillingen, som pågår fortsatt, skjer under alt for stort tidspress. Det er ofte ikke faglige, men økonomiske motiver som styrer utviklingen. For enkelte områder kan det også bli snakk om å redusere bemanningen. - Hva vil dette bety for målsettingen om å få ned sykefraværet? - Helseforetaket har innført avtale om Inkluderende arbeidsliv i samarbeid med Arbeidslivssenteret. Det innebærer blant annet at lederne skal følge opp den enkelte ansatte og gjennom det finne årsaken til den enkeltes fravær. Det krever en "oppdragelse" av lederne i forhold til omstillingsprosessen. Lederne må gjennomføre sin del av prosessen slik at folk føler seg ivaretatt. - Er det mange i helseforetaket som ikke føler seg ivaretatt i dag? - Ja. Hvor mange vet jeg ikke, men jeg opplever stadig at folk gjerne vil ha en skulder å gråte på. Det dreier seg om folk som føler de er kommet i skvis i forhold til sin egen arbeidssituasjon. I forbindelse med omorganiseringen skal styret i foretaket nå ta stilling til om man eventuelt skal bygge ett nytt, felles sykehus i regionen. Hvis det blir konklusjonen, kan det bety at sykehusene enten i Molde eller Kristiansund eller begge vil få sterkt reduserte funksjoner og dermed at mange ansatte må pendle til en ny arbeidsplass. - Skaper denne situasjonen usikkerhet hos de ansatte?

20 prosent ned - Ja, men ikke i en slik grad at folk blir sykmeldte. Men for enkelte er det klart usikkerheten rundt dette spørsmålet skaper uro. - Hva er målene for avtalen med Arbeidslivssenteret og en IA-avtale? - Innen utgangen av 2004 skal fraværet være redusert med 20 prosent. Så skal arbeidet som er gjort for å nå dette målet evalueres før man setter opp nye mål for 2005 som er utløpet for avtalen. Noen avdelinger har relativt lavt sykefravær, men også her er målet å redusere med 20 prosent, sier Trætnes som viser til at fraværet er høyest ved de somatiske avdelingene samt ved psykiatrisk sengeavdeling. Men det finnes lyspunkt. - I Kristiansund har vi hatt et markant nedgang i fraværet uten at vi har kunnet peke på hva grunnen er ennå. Men i psykiatrien har det ikke akkurat skjedd mye, sier Trætnes som er optimist tross alt. - Hvis vi klarer å legge forholdene til rette og setter sykefraværsarbeidet i fokus, så skal vi kunne oppnå gode resultater etter hvert. Men da må vi ha både ledelse og styret med oss. - Og det føler du dere har? - Styrelederen har sagt at dette skal være et satsingsområde. Da får vi håpe han kan bidra med å legge forholdene til rette for en positiv utvikling. Det verste er om man lar dette problemet være et glemt område. Dette er noe alle må sette søkelyset på, sier hovedverneombud Odd Herbjørn Trætnes og fortsetter:

Ikke motstridende - Hvis man setter økonomiske resultater høyere enn forsvarlig drift, tror jeg mange vil føle de går på akkord med seg selv og egne faglige krav. Det vil igjen føre til økende fravær. Noen vil sikkert også se seg om etter noe annet å gjøre. Kravene om økt effektivitet kombinert med lavere sykefravær er en kjempeutfordring. I denne sammenheng er det ikke riktig å bare "skyte på" styret og ledelsen - skytset må også rettes mot Storting og regjering. Det var der det startet - med nye og skjerpede effektivitets- og økonomikrav i helsesektoren, sier hovedverneombudet. Styreleder i Helse Nordmøre og Romsdal, advokat Tore Skåltveit, mener de to kravene ikke nødvendigvis virker motstridende: - Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre, sier han. Effektivitet kan gå på logistikk, infrastruktur i helseforetaket og hvordan de forskjellige oppgavene gjennomføres. Dersom man innfører bedre opplegg innen disse feltene - slik at effektiviteten faktisk øker - vil vi også kunne få et bedre arbeidsmiljø, mener Skåltveit.