Tekst: Ellen Marie Arefjord (2003)
Wenche Marie Svensson fra Trøndelag har et liv bak seg med lite kontroll over seg og sitt. Men etter at diagnosen ADH ble stilt i januar i år, og hun fikk riktig medisinering, er jobb og privatliv blitt lettere å takle. Nærmest som ved et trylleslag!
- Kaos! Skal Wenche Marie Svensson (46) velge ett eneste ord for å beskrive sitt liv fram til januar i år, velger hun disse fire bokstavene: KAOS. Når hun ser seg tilbake har svært mye hatt det med å ende kaotisk. Noe som ikke bare har plaget henne, men også omgivelsene. Familie, venner, kolleger. I dag vet Wenche Marie i Trondheim bedre. For fire nye bokstaver har snudd på tilværelsen. Denne gangen er bokstavene ADHD. Bokstavene står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. På norsk kalles det oppmerksomhetssvikt, med eller uten hyperaktivitet. Tidligere var tilstanden kjent som MBD, Minimal Brain Dysfunction. Ofte bare forkortet ned til en eneste beskrivelse: å være hyperaktiv. Bladet Arbeidsmiljø møter Wenche Marie på den første europeiske konferansen om ADHD hos voksne, som ble holdt i Oslo i august. Her fant hun sin plass blant 274 leger og fagpersoner fra hele verden, blant tung ekspertise samlet for å lære og høre siste nytt fra feltet.
"Skjev evneprofil"
- Jeg bare måtte gripe denne sjansen til å høre på ekspertene, få vite mer om denne tilstanden som har preget så mange år av mitt liv! Og jeg lærer masse, selv om det er krevende å følge foredrag og diskusjoner som bare går på engelsk. Jeg har nemlig også en hørselskade, sier Wenche Marie åpent. Åpenheten fortsetter når Arbeidsmiljø ber henne snakke om årene fram til diagnosen. - Jeg har en "skjev evneprofil", som det heter, med non-verbale lærevansker. Med andre ord, jeg har slitt mye med manglende konsentrasjonsevne gjennom livet. Vært rastløs og vimsete. Skolemessig gikk for eksempel språkfag og drama lett, mens realfagene var ugreie. Tross mye motstand har Wenche Marie på mange måter vært sterk. To-barnsmoren tok lærerskolen og utdanning som førskolelærer. Nå arbeider hun i en barnehage i hjembyen. Det var mens hun tok spesialpedagogikk for et par år siden at hun begynte å kjenne seg igjen i pensumet. At det var henne selv hun leste om når studiene kom inn på ADHD.
Spinnvill og klomsete
- Hjælp! tenkte studenten Wenche Marie, som etter hvert så en klar sammenheng mellom en masse ting som hadde skjedd i livet hennes. Gjennom det hun leste begynte hun å forstå at hun kanskje led av noe hun ikke var herre over. At all atferd som hadde gjort hverdagen vanskelig, hadde et navn. Men det var en vei å gå for å få visshet: - I en periode intervjuet jeg foreldrene mine om meg selv som barn. Jeg gikk opp barndommen min, fikk dem til å beskrive meg, ba om eksempler. Uten å si hva jeg egentlig var ute etter. - Kan du gi eksempler? - Jeg var både spinnvill - og født i en sirupskrukke. Var et rotehue. Kjedet meg lett, var ustrukturert og surrete, og gjorde ting uten å tenke på konsekvenser. Har til og med rømt hjemmefra...som jeg synes var tøft da - et kick. Det har bestandig vært mye styr med 'a Wenche Marie... Å organisere selv de minste ting har ofte gått dårlig for Wenche Marie. Redningen ble gule lapper eller å bruke mobiltelefonen som huskelapp. - Etter hvert vokste det fram et ønske om å bli utredet for ADHD. Riktignok var jeg både lysten og ikke-lysten på svaret, for jeg var ikke spesielt kry av at døtrene mine eventuelt hadde en mor med ADHD. Wenche Marie fikk sin diagnose i januar i år. ADHD, ingen tvil om det. Hun ble raskt satt på Ritalin, et sentralstimulerende middel som ofte brukes.
"Ta pillen din, mamma"!
- Den første pillen tok jeg på jobben, sammen med arbeidskamerater som visste hva som skjedde. Det føltes trygt. Og vet du hva - pillen virket tvert! Ga meg ro og harmoni. Fikk meg til å tenke klarere. Jeg følte meg normal, for første gang i mitt liv! Nå har hun trekvart års erfaring med å ta Ritalin, og i denne perioden er den mentale allmenntilstand endret radikalt. Wenche Marie har det bedre med seg selv, hun tror selv hun er blitt triveligere og roligere å være sammen med, og selvbildet er styrket. Jobben i barnehagen gir henne mer, fordi hun klarer å samle seg om barna på en helt annen måte enn før. - Hva sier dine nærmeste? - Jentene mine gleder seg over den nye moren sin...men de har også lært at det er små marginer. Både de og jeg merker fort når virkningen av en dose er på vei nedover. Jeg føler meg liksom irritert i kroppen, og kan lettere bli fyrt opp, for å si det sånn. Da sier de som regel "ta pillen din, mamma"! Ritalin må antakelig Wenche Marie Svensson ta livet ut. Det bekymrer henne ikke. Hun takker bare for at hun fikk diagnosen. Ja, så lykkelig var hun for hjelpen hun fikk fram til ADHD var fastsatt, at hun ga blomster til behandlerne sine.
Norge i front
En av foredragsholderne på ADHD-konferansen i Oslo var doktor Michael Finkel, nevrolog fra Florida, USA. - Norge ligger langt framme innen forskning og behandling av ADHD, og dere har holdt på lengre enn oss! Norge er også mer åpen for å diskutere tilstanden, men begge våre land driver aktivt med forskning som gir publisitet og fremmer forståelsen, mener professor Finkel, som arbeider ved Cleveland Clinic i Naples. - Hvorfor ble du opptatt av nettopp ADHD? - Vår sønn Jonathan fikk diagnosen tidlig i livet, og da visste jeg ikke så mye om hva som foregikk på feltet. Jeg så det som min oppgave som far og lege å gjøre alt jeg kunne for å hjelpe ham og andre i samme situasjon, svarer Finkel, som ble aktiv i interesseforeningen (CHADD) i USA, og stadig er en mye brukt internasjonal foredragsholder.
