Tekst: Mats Løvstad (2010)
Vi drøyer for lenge med å skifte ut ledere som ikke fungerer, mener sjefsredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten.
Selv del av en mediebedrift som de siste årene har opplevd tøffe tak, ga Haugsgjerd et reflektert tilbakeblikk på lederrollen i media, under Arbeidsmiljøkongressens nylig.
- Jeg vil påstå det har skjedd større omstillinger og endringer i Aftenposten på de siste fem årene, enn de siste 50. Foreløpig har vi klart oss godt gjennom en utfordrende tid, men dette er en konstant kamp, slo hun fast.
- Mange venter for lenge
Selv om Aftenposten har måttet skjære kraftig ned på bemanningssiden, fremhever Haugsgjerd nettopp de ansatte som nøkkelen i en slik fase.
- De ansattes stolthet over bedriften er en veldig god kapital å ha i vanskelige tider. For det andre har vi vært klare på at vi skal holde fast ved de samme verdiene, og ikke skape utrygghet om hva vi står for. Samtidig har vi hatt sterkt fokus på hva som er meningen med virksomheten vår, ikke bare det problematiske.
For endringer måtte til, blant annet på ledelsessiden i redaksjonen. Haugsgjerd mener mange i næringslivet kan lære av hvordan Aftenposten har håndtert dette.
- Skal du være en god leder må du ha faglig respekt, men vel så viktig er ferdigheter som handler om ledelse. Det er det ikke alle som har. Å bytte ut ledere som ikke fungerer i sin rolle, er noe mange i norsk næringsliv ofte drøyer alt for lenge med. Ofte er det faktisk en lettelse, for ledere som sliter, å få beskjed om at det ikke fungerer.
Overser usikkerhet
I en omstillings- og nedbemanningsfase er det fort gjort å se bakover i stedet for fremover, mener Haugsgjerd.
- Du må ha fokus på de som blir igjen, ikke bare de som må forlater skuta. Det har vært viktig for oss.
Etter en tung tid har pila nå begynt å peke oppover for Aftenposten.
- Hva har vært viktig for at vi fortsatt er vellykkede? Åpenhet. Ingen skjult agenda. De tillitsvalgte har fått fullt innblikk i det vi vet, og tenker. De er derfor alltid trygge på oss. Vet vi ikke hva som skjer, eller hvordan fremtiden blir, så sier vi det, forklarer sjefsredaktøren.
Resepten er regelmessige allmøter, og en synlig ledelse. Målet er å unngå at informasjonen blir silt gjennom ulike lederledd før det når de ansatte. Viktige erfaringer har blitt gjort.
- Det er fort å undervurdere ansattes usikkerhet i kjølevannet av omstillingstider. Den usikkerheten tror jeg mange ledere har veldig lett for å undervurdere, sier Haugsgjerd.
- Gå offensivt ut
En ting er å være leder i media, noe ganske annet er å omtale ledere i media. Haugsgjerd har erfaring med begge deler.
- Å bli omtalt kritisk i mediene kan være veldig tøft for ledere. Så kan man spekulere i om det var selve omtalen, eller det å bli tatt som var mest belastende. Jeg mener likevel at den som påtar seg lederansvar må finne seg i å komme i offentlighetens søkelys. En del av kriteriene for å bli leder er å kunne stå oppreist, og tåle at det blåser internt så vel som i offentligheten rundt en.
Haugsgjerd er ikke i tvil om hva hennes råd til ledere, som opplever kritisk medieomtale, er.
- Gå offensivt ut. Å stikke hodet i sanden er veldig sjelden en klok taktikk. Det verste er å bli skrelt av lag for lag. Du taper troverdighet, og prosessen blir mye lengre. Det er menneskelig å feile, og det norske folk er flinke til å tilgi hvis de merker at den ansvarlige tar det på en ordentlig måte, sier hun.
Savner solidaritet i bedriftene
Haugsgjerd har likevel dyp forståelse for at medietrykket kan oppleves tøft for selv de mest erfarne.
- For ledere er det ofte verst hvis saken gjentas dag etter dag i mange medier. Det andre er forsideoppslag. Det tredje, og kanskje verste, er når det handler om deg som person og dine egenskaper, og ikke (de manglende) resultatene.
Dette er problematikk som burde blitt diskutert mye mer internt i bedrifter og organisasjoner, mener Haugsgjerd.
- Vi ser at ledere ofte blir stående alene, uten støtte fra kollegene. Konkurrenter tier still for å styrke sin egen posisjon, eller er redde for å bli dratt med ned. Det er dårlig lederskap, og det er illojalt.