Tekst: Mats Løvstad (2010)
En av arbeids- og verneskoprodusenten Arbesko sine fabrikker ligger like utenfor den svenske feriebyen, men inne i lokalene er det alt annet enn ferie. Tore Snildal, som til daglig jobber for selskapet i Norge, leder undertegnede inn i bygget hvor det daglig sendes av gårde nesten tusen par vernesko til føtter rundt om i hele Europa.
En rundtur i fabrikken avslører at mye av arbeidet fortsatt gjøres manuelt, og det er det en god grunn til, ifølge Snildal.
Ved en av produksjonspostene har de faktisk byttet fra maskin og tilbake til manuell arbeidskraft, kan Snildal fortelle.
En vernesko skal tåle rundt 1.800 brukstimer samtidig som vernetuppen skal tåle to tonn med trykk, og 1.500 kg med kompresjon. På toppen av dette skal skoen være behagelig, og helst se bra ut. Det er mange hensyn å ta.
Når du skal konstruere en sko som folk bruker åtte-ni timer hver dag i et helt år, så er jo det den skoen de bruker desidert mest i løpet av det året, sier Snildal.
Hva er en god vernesko i dine øyne?
Vi legger stor vekt på at skoen skal være stødig og stabil, fordi det er så mye belastningslidelser rundt om i norsk industri. Noe av dette kan relateres til dårlig fottøy. Folk får feilstilling i føttene sine, vrir muskler, sener og ledd, og får vonde, udefinerbare smerter i nedre del av ryggen. Mange av disse plagene oppstår fordi de går på knallharde betonggulv hele dagen. Mange går flere kilometer i løpet av en arbeidsdag, og har man feil sko, må kroppen bære all belastningen selv.
Er brukerne godt nok opplyst om dette?
Noen benytter samme sko i seks-syv år. Det anbefales ikke, for man tråkker jo konstruksjonen ned, og sliter ned yttersålen. Da blir gjerne skoen litt skeiv og skakk. Det påvirker ganglaget, noe som igjen kan føre til belastningslidelser.
Det siste tiåret har det vært en kraftig utvikling innen verneskobransjen, og produsentene må ta langt flere hensyn nå enn tidligere.
Snildal mener fokus på gode vernesko har økt betraktelig de siste årene.
Et annet aspekt som må tas hensyn til er det estetiske.
Farge, mote og design blir stadig viktigere. Den yngre generasjonen som er på vei inn i arbeidslivet har mye mer fokus på at sko skal være pene å se på, og tøffe i designet. Vi blir stadig mer forfengelige i arbeidslivet også.
Har dere egne vernesko for kvinner?
Ja, men utvalget er lite. De fleste vernesko for kvinner er laget på en herrelest som er skalert ned, men vi har også noen få modeller som er laget på en kvinnelest. Det er markedet som styrer dette, og etterspørselen er fortsatt ikke stor nok til at vi kan påta oss å være en foregangsbedrift.
I Norge alene ble det i fjor importert og solgt rundt en halv million par vernesko, og i Europa beregnes markedet til rundt 35 millioner par sko hvert eneste år. Investeringer i avansert maskineri sikrer den 170 år gamle svenske bedriften stadig nye markedsandeler.
Men vel så viktig som nye maskiner er de 38 fabrikkarbeiderne som er håndplukket for sin ekspertise. Maskin og menneske går hånd i hånd.
Nylig inngikk Arbesko en stor avtale med bilprodusenten Volkswagen i Tyskland.
Per i dag er Arbesko Skandinavias eneste produsent av vernesko, men bare for få år tilbake var det flere aktører som produserte i Skandinavia.
Nå har de fleste flyttet sin produksjon til utlandet, og leieproduserer under sitt eget merkenavn. Andre er nedlagt på bakgrunn av økt konkurranse og dårligere vilkår, sier Snildal.
Hvorfor er det så viktig for dere å produsere skoene selv?
Fordi vi har en lang håndverkertradisjon å ta vare på. Med egen produktutvikling, design og produksjon får vi dessuten en konkurransefordel. Det gir oss en helt annen styring og fleksibilitet i produksjonen, og det gir oss trygghet.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.