Eli Arnstad en mobber?

Tekst: Paul Norberg (2007)

Har Eli Arnstad mobbet en eller flere av sine ansatte? Eller har hun tatt noen upopulære beslutninger som fører til at noen vil hevne seg anonymt? Er dette egentlig en intern konflikt som burde vært løst på et tidlig stadium hvis det hadde vært en kultur for åpenhet i Enova?

Eli Arnstad har trukket seg som leder for miljøselskapet Enova etter beskyldninger om at hun skal ha mobbet en eller flere ansatte. Hun forteller selv at beskyldningene om mobbing kommer fra tillitsvalgte og verneombud, men det går også fram at mobbeofferet (eventuelt mobbeofrene) foreløpig er anonym. Eli Arnstad er kommet i en håpløs situasjon. En leder som blir beskyldt for mobbing, blir nærmest handlingslammet når slike beskyldninger blir fremsatt. Selv når de blir fremsatt anonymt, er en leder nødt til å ta saken alvorlig, selv om det ikke foreligger dokumentasjon.

Farlig anonymisering Dette er en konsekvens av Valla/Yssen-prosessen, hvor den tidligere LO-lederen var sjanseløs da eksterne juristgranskere kom inn i bildet for å kartlegge situasjonen. Det vanskelige i slike situasjoner er at selve mobbeproblematikken blir borte i støyen som oppstår. Eli Arnstad bedyrer at hun ikke kjenner seg igjen i mobbebeskyldningene, men hun nekter å la seg handlingslamme av en opprivende, intern prosess, og dermed avsluttes selve konfliktsituasjonen ved at hun trekker seg. I en lederartikkel i Arbeidsmiljø nr. 4 i år advarte vi mot anonymisert varsling. I Eli Arnstad-saken ser vi konsekvensene av slik anonymisering. Og det blir ikke bedre av at tidligere Enova-direktør, Magnar Førde, nå uttaler til Dagbladet at han anser Eli Arnstad som en farlig leder. Hvis det er tilfelle: Hvorfor i all verden har han da ikke advart ansatte og styret tidligere?

Kamp mot vindmøller Spørsmålene blir flere enn svarene: Har Enova-direktøren mobbet en eller flere av sine ansatte? Har Eli Arnstad tatt noen upopulære beslutninger som fører til at noen vil hevne seg anonymt? Er dette egentlig en intern konflikt som burde vært løst på et tidlig stadium hvis det hadde vært en kultur for åpenhet i Enova? Vi vet ikke. Og det blir vanskelig å få fram de rette svarene etter at dette er blitt offentlig sak. For oss som er utenforstående, er det enkelt å gi lettvinte svar, som for eksempel at Eli Arnstad skulle blitt stående i stillingen inntil mobbebeskyldningene var blitt bevist. Men parallellen til Valla/Yssen-saken er åpenbar. En profilert leder kan ikke la seg handlingslamme over tid, og risikere en offentlig skittentøyvask med utgangspunkt i udokumenterte mobbebeskyldninger. Slåsskamper mot vindmøller er ganske energisløsende. Da er det bedre å trekke seg umiddelbart. De tillitsvalgte i Enova er overrasket over at lederen trakk seg. Det er et overraskende standpunkt. Hvis de i stedet hadde lagt fram dokumentasjon på hva som har forårsaket mobbebeskyldningene, så kunne det ha vært et konstruktivt bidrag til å løse konflikten. Nå blir både tillitsvalgte, ansatte og ledere i stedet satt sjakk matt.