Ekstremt yrke med sikkerhet som ledesnor

Tekst:  Anne-Lise Aakervik (2003)

Lørdag 7.desember var katastrofen et faktum i Trondheim. Et helt kvartal brant ned til grunnen, uten at brannvesenet kan lastes spesielt for det. Men lære av den, det kan de gjøre. Knappe to måneder senere bryter en ny brann ut i sentrum, og brannfolkene får testet ut beredskapen på nytt. -Brannen før jul er den mest dokumenterte brannen noensinne, sier hovedverneombud Tore Størset. Fra minutt til minutt finnes det video og foto som både brannfolk og andre har tatt. -Dette er en dokumentasjon som gjør det mulig for oss å se hva som skjedde, og hva vi eventuelt kunne gjort annerledes. Det har vært mye avisskriverier etter brannen. Både om forholdene på brannstasjonen og byggeprosessen som har pågått i kvartalet som brant ned. For brannfolkenes del kuliminerte det med at brannsjefen gikk av. Hendelsen har de lagt bak seg, nå ser de fremover, hvor HMS-arbeidet har en stor plass. Evaluering Alle uttrykninger og branner blir evaluert i ettertid. -Det er svært viktig å finne svar på hvordan vi taklet situasjonen på alle nivå. Hos oss er det alltid en debriefing ved uttrykning, og spesielt etter to storbranner i Trondheim sentrum i løpet av et par måneder var det ekstremt viktig å debriefe de som hadde deltatt i slukningsarbeidet. Men vi har også tatt med resten av brannkorpset fordi det er viktig at alle lærer av det som skjedde, sier Størset. -Har denne brannen avdekket svikter og feil i HMS-arbeidet? Verneleder Kristian Dahlberg Hauge rister på hodet. -Ikke foreløpig, men nå blir denne brannen evaluert både internt og eksternt fra flere hold slik at vi vil få svar på det etter hvert. Forhåpentligvis vil vi som organisasjon komme styrket ut av det på sikt, sier han. Det eneste de kan sette fingeren på foreløpig er at noe av utstyret de hadde til rådighet ikke var bra nok. Det finnes nemlig utstyr på markedet som kunne ha vært til hjelp akkurat der. Ellers mener de å være fullt oppdatert på utstyr og klær. Ekstremt arbeidsmiljø Generelt er HMS-arbeid innen brannvesenet ganske spesielt sammenlignet med andre yrker. Brannvesenet operer i mange yrkesgrupper, som alle har sin egen HMS-standard. -Vi håndterer svært mye forskjellig utstyr og verktøy. Det er alt fra pumper, til sager og andre hjelpemidler som er nødvendig under brann eller bergingsarbeid. Og som vi bruker i ekstreme situasjoner under høyt press. Alt dette verktøyet har forskrifter og rutiner som skal følges. Røykdykkerne, for eksempel bruker utstyr som også har radiokommunikasjon. Dette kan aldri svikte på et oppdag. En mann har ansvaret for sikkerhetsklarering av dette utstyret. Her gjelder de samme sikkerhetsrutinene som for dykkere i Nordsjøen. Brannslangene blir vasket og tørket, samt trykkprøvd etter bruk. -Dette er viktig for vår egen sikkerhet. Tenk om en slange slutter å fungere og vi slipper opp for vann? Om det skulle finnes feil eller mangler på grunn av dårlig HMS-arbeid vil det kunne få store konsekvenser for de som bruker utstyret. Derfor prioriteres dette arbeidet svært høyt, påpeker Størset. -Jeg vil si at vi driver HMS-arbeidet i det daglig. Stort sett alt vi gjør når ikke alarmen går er med tanke på at sikkerheten skal være så god som overhode mulig, sier Dahlberg Hauge. Utfordringer Nye HMS-rutiner ble etablert for et par år siden. Disse sier at man minst en gang i måneden går HMS--runde. Der blir alle pålegg fra forrige runde sjekket ut, og nye saker kommer til. -Saker kommer ikke ut av systemet før de er behandlet, påpeker vernelederen. -I tillegg oppmuntrer vi de ansatte til å komme med innspill på saker som bør følges opp av oss. På en arbeidsplass som vår skal det ikke gjøres mange feil før det går galt. Derfor er det viktig å drille gode rutiner for alt som kan skje, men heller ikke vi kan forutse alle situasjoner som kan oppstå. Du vet folk ringer til oss om de ikke har andre å ringe til, sier Størset. Utfordringen med HMS og vernearbeid er å involvere alle, og få de til å bry seg. Det er Størset og Dahlberg Hauge enige om. -Og ha et godt system på PC eller i perm nytter ikke, hvis ikke ting fungerer folk i mellom. Men jeg synes vi har klart å få en bra bevissthet rundt HMS-arbeidet, men vi trenger nok en ny runde, ikke minst for å forberede nyansatte, sier Størset. Det sitter i hodet også - Å være brannmann betyr at man blir utsatt for sterke inntrykk. Spesielt hvis noen dør. -Har dere noen rutiner på å fange opp hvordan folk takler slike opplevelser i jobben? Størset mener at det er få som får problemer, så lenge de vet at de gjorde sitt beste og ikke kunne ha gjort noe annerledes der og da. Problemet oppstår når skyldfølelsen kommer krypende, og vi tenker at liv kunne ha vært reddet hvis noe var gjort annerledes. -Det er dette vi har debriefingen til. Her skal alle slike ting gjennomgås. Det er klart feil påpekes, men det er også slik vi kan lære av jobben vi har gjort. En annen ting er at mange brannmenn får henvendelser om å delta i begravelser til ofre som de har funnet, eller besøke etterlatte. Det har vi satt en stopper for. Heretter er det den øverste ledelsen som gjør slike ting. Noen vil føle det som et press og sier ikke nei selv om de har lyst til det. Vi synes ikke noen skal utsettes for slike ting på jobben, sier Størset. De jobber i tillegg tett med en psykiater, som for det meste brukes når folk som er blitt rammet trenger noen å snakke med. Selv blir brannfolkene testet både fysisk og psykisk en gang i året. I tillegg blir de tatt ekstra godt vare på av bedrifthelsetjenesten i Trondheim, en sikkerhet de setter pris på. Storbrannen i Trondheim har heller ikke endret noe på det gode arbeidsmiljøet på stasjonen. -Vi har et godt miljø, spesielt gjelder det utrykningsgruppa. Vaktlagene der lever jo som en familie, spiser sammen, bor sammen og jobber sammen. Det er klart at det virker på miljøet, sier Størset. De har heller ingen problemer med søkere når de lyser ut nye stillinger. De opplevde å få 200 søknader til fem stillinger. -Det er guttedrømmen vet du, smiler Størset, før han får fart på seg. Brannalarmen går og det er bare å komme seg i bilen.