Dobbeltsidig ledelse

Tekst: MAts Løvstad (3020)

Gode ledere har ikke bare den riktige kunnskapen, men også klokskapen til å ta de rette beslutningene, sier forsker og forfatter Paul Otto Brunstad.

For å illustrere sitt poeng valgte Brunstad å trekke en linje midt på scenegulvet. - Jeg har regler og foreskrifter på den ene siden, med min kunnskap og trygghet som leder. På den andre siden har jeg det komplekse og uforutsette, der det nye og ukjente er under stadig utvikling. Som leder er utfordringen å ha ett bein i hver leir av denne doble spenningen.

- Blir fort rigid En ting er å gjøre ting riktig i forhold til krav og foreskrifter, noe helt annet er å gjøre riktige valg i forhold til en stadig mer omskiftelig verden, mener Brunstad. - Det blir fort rigid hvis lederen utelukkende klamrer seg fast til gammel kunnskap. Tenker vi at dobbelt byråkrati og overvåkning vil ruste arbeidslivet godt nok for å møte utfordringene i fremtiden, tar vi feil. Den garantien kan vi aldri få i forhold til fremtiden. Brunstad mener flere ledere må tørre å innrømme at de ikke er allvitende og ufeilbarlige. - Den som bare ser det man har sett før i det nye, vil også bare se feil i det nye fordi verden forandrer seg stadig. Gamle regler og kunnskap holder ikke tritt med verdensutviklingen. Det er ikke nok å være en flink leder på regler, man må også være klok. Er man klok så kan man prosedyrer og regler, samtidig som man vet at dette har sin begrensning.

Gi kreativiteten rom Under sitt innlegg valgte Brunstad å trekke paralleller fra lederrollen i bedrifter, og til et langt større samfunnsbilde. - Vi sikrer oss på ett felt i samfunnet, og bygger enorme reisverk for å takle for eksempel en sykdom. Men hva hvis det er et helt annet sted problemet kommer. Hva har vi da brukt alle pengene og tida på? En klok leder vet at gode vaner og rutiner har sin begrensing. En god leder er ydmyk, og lar seg snakke til. Hvis ikke blir det lite klokt lederskap igjen. Den siste brikken i lederskapet, utover å være klok og tiltalende, er da kreativitet, mener Brunstad. - En kreativ leder er i stand til å se det ukjente i det nye, og ikke bare det gamle i det nye. Da må han utsette bruken av de gamle løsningene, til han blir informert av det nye og kan orientere seg ut ifra dette. Selvbesinnelse er derfor viktig.

- Må være lov å feile Dagens samfunn straffer i alt for stor grad ledere som er ærlige på at de har tatt feil, mener Brunstad. - Ledere må tørre å ta initiativ selv der de ikke helt vet hva de gjør, men handler så godt de kan. En klok leder vil derfor være en sårbar og feilbar leder. Det handler om retten til å feile. Et samfunn uten kreativitet og spontantintet, er ikke et godt samfunn, mener Brunstad. - Handlingsrommet ovenfor nye utfordringer blir lammet, og vi må passe oss vel for et samfunn drevet frem av regelryttere og revisorer. Det totalitære samfunnets frykt for kreativitet og spontanitet det kan bli vår bane hvis frykten for å feile blir regjerende. Da blir vi blir ekstremt sårbare for å lede samfunnet i vanskelige tider.

Slår beina under oss selv Skal vi unngå dette, og ha et lederskap som tør å gjøre grensesprengende ting i møte med det nye, så må man også kunne tilgi, var Brunstads appell. - Her står vi overfor et stort problem; det er for lite åpenhet og raushet i samfunnet. I stedet øker byråkratiseringen, og vi tror det skal lede oss trygt inn i en fremtid vi ikke kjenner. Det er feiltenkt. Vi kan komme til et punkt hvor det vi trodde skulle sikre oss, slår beina under oss i stedet. Brunstad mener det må en oppvåkning til i alle deler av samfunnet, også blant lederne, for å unngå dette. - De må slå et slag for de menneskelige sidene ved lederskapet. Spontaniteten er en del av det menneskelige, og fjerner vi det mister vi noe av vår menneskelighet. Paradokset er at et sikkerhetssamfunn som utelukkende skal beskytte de bærende verdiene, kan risikere at å miste det samfunnet ble bygd for; nemlig sikkerhet.