Det nye Arbeidstilsynet

Tekst: Håkon Lasse Leira (2005)

Andre langvarige satsingsområder er ergonomi, kjemisk og biologisk helserisiko og forebygging av ulykker. Ulykkesforebygging startet etaten med da den ble opprettet for 112 år siden, kjemisk helserisiko kom for alvor på kartet med Arbeidsmiljøloven av 1977 og organisatoriske og ergonomiske problemer har etaten minst 15-20 års erfaring med. Så hva er nytt? Etaten skal legge mer vekt på kunnskap. Den har opprettet en egen avdeling for dokumentasjon og analyse. Dette faller sammen med at det ved Statens arbeidsmiljøinstitutt skal opprettes et nasjonalt system for overvåkning og dokumentasjon av arbeidsmiljø og andre arbeidslivsforhold. Dette er viktig, for til nå har Arbeidstilsynet styrt etter politiske signaler og dårlig statistikk. Flere akademikere Etaten tilsetter stadig flere akademikere. Før hadde inspektørene gjerne fagforeningsbakgrunn og akademikere var lite etterspurt. Det kunne nok henge sammen med at direktørene før i tida ble rekruttert fra LO. Nå har etaten fått sin første kvinnelige sjef og hun har bakgrunn blant annet fra kommunal forvaltning. Opplæringen av de ansatte skjedde tidligere i stor grad i etaten, og praktisk bakgrunn fra industrien var en fordel. Det var riktig så lenge forebygging av ulykker var etatens hovedoppgave. Da kjemisk helserisiko ble viktig omkring 1975, ansatte etaten et korps av yrkeshygienikere som inspektørene kunne støtte seg på, og ellers fantes det lovkyndige jurister og en og annen lege og fysioterapeut. Denne bemanningen har vist seg utilstrekkelig for å takle problemene med ergonomi og psykososiale forhold i arbeidslivet. De ergonomiske forholdene har en riktignok fått gjort noe med gjennom kunnskap om riktig sittestilling, riktig arbeidshøyde og betydningen av å unngå statisk arbeid. At de ergonomiske problemene likevel har økt, skyldes økte krav til arbeidstempo og det har ikke Arbeidstilsynet hatt mulighet til å gjøre mye med. Når det gjelder de organisatoriske (psykososiale) problemene har etaten heller ikke hatt mye å bidra med utover å gi råd i enkeltsaker. Og det skal en kanskje ikke forundres over. Slike problemer henger sammen med stadig økte krav til overskudd og produktivitet og kan bare delvis løses gjennom å flytte på vanskelige sjefer. I alle fall må problemene løses av bedriftens egne krefter og Arbeidstilsynets rolle har vært å bidra til at prosessen startes. Politi og rådgiver Arbeidstilsynet har to roller, politi og rådgiver. Politirollen utøves gjennom å gi bindende pålegg ved brudd på lov og forskrift, og er hensiktsmessig når det gjelder ulykkesrisiko og fare for helseskade ved kjemisk, biologisk eller fysisk påvirkning. Arbeidstilsynet har gjentatte ganger fått kritikk fra påtalemyndighetene for å være for slappe på dette området. Det er å håpe at dette vil bedre seg, men nedleggelsen av avdelingskontorene gjør at avstanden til den enkelte bedrift blir lengre og inspeksjonsfrekvensen dermed vanskelig å opprettholde, enn si øke. Den nye direktøren har dessuten uttalt at veilederrollen skal styrkes. Det kan være riktig i forhold til overordnete ergonomiske og psykososiale problemer, men bør ikke komme til fortrengsel for politirollen der den er mest hensiktmessig. Direktoratet har også uttalt at det vil legge mer vekt på å arbeide med problemenes bakenforliggende årsaker. Bak ergonomiske og psykososiale problemer ligger utviklingen i næringslivet med globalisering og økt internasjonal konkurranse. Fri kapitalbevegelse over landegrensene, fri bevegelse av arbeidskraft innen EØS-området, økt innvandring og svekking av fagbevegelsens makt er strukturelle endringer som etaten må forholde seg til, men som den neppe kan gjøre mye med. I forbindelse med omorganiseringen av etaten og flyttingen av direktoratet til Trondheim har etaten gitt uttrykk for stort pågangsmot og de beste intensjoner. La oss ønske tilsynet lykke til og håpe at det innser sine begrensninger og satser på de feltene hvor det kan oppnå mest, samtidig som det er klar på hvilke felter dets makt og arbeidsmetoder ikke strekker til. Det politiske ansvaret for unnlatelsessyndene kan ellers bli stort.