Tekst: Turid Børtnes (2006)
Kan en bedrift leve av å lage ullundertøy og underbukser i dagens Norge? Jo, hvis alle er glade i arbeidsplassen sin, samholdet er sterkt nok og det gis rom for kreativitet og glede i arbeidet.
Legg til en 111 år lang historie, sterke bånd mellom bedrift og det lille tettstedet den ligger på samt en sann kremmerånd og vilje til å slåss. Da får vi historien om tekstilbedriften Janus i Bergen.
Opp- og nedturer
Janusfabrikken AS er nå en trygg arbeidsplass for sine 110 ansatte, men det har ikke alltid vært slik. Viseadministrerende direktør Janne Vangen Solheim fortalte på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen om mange harde tak og mye tårer da bedriften for tre år siden måtte permittere 20 av sine ansatte. - Det er det verste jeg har vært med på, sa Janne og ingen av tilhørerne tvilte på at det var sant. Den tidligere førskolelæreren fremstilte Janusfabrikkens opp- og nedturer gjennom årene på en ujålete og humoristisk måte, helt uten de store honnørordene. Det ble tydelig at dette handlet om et arbeidssted der alle er like viktige, enten det er vaskepersonalet eller direktøren. - Etter at vi hadde måttet fortelle dem som skulle permitteres at vi ikke visste når vi kunne tilby dem arbeid igjen, var det de som trøstet oss. Vi kommer tilbake, sa de. Gjett om vi som var igjen jobbet!
Må bygge tillit
Nå er alle 20 på plass igjen og i tillegg er det ansatt 15 nye. Fabrikken som har vokst seg stor på tekstiler med merket "ren ny ull" i tillegg til bomullsundertøy, er verdens tredje største i sitt slag. Markedet er internasjonalt, blant annet selger de underbukser til russerne så det suser. Foruten Russland eksporterer fabrikken til Sverige, Danmark, Tyskland og en rekke andre europeiske land i tillegg til USA og Japan. Janne Solheim liker ikke ordet omstillingsprosess, hun ville heller kalle det Janus måtte gjennom for å komme på beina igjen, en skaperprosess. Fabrikken har vært gjennom en del tunge tak i sin mer enn 100 år lange historie, nå ble det bruk for all den fantasi og kreativitet de ansatte kunne oppdrive i tillegg til beinhard jobbing. Kommunikasjon og ærlighet er to nøkkelbegrep for å komme gjennom en større nedbemanning uten å ødelegge forholdet til de ansatte. . - Vi var nødt til å være helt ærlige for å opprette tillit og tro på at vi skulle klare oss. I denne prosessen økte vi også informasjonen mellom ledelse og ansatte. Vi holdt sammen og bygget hverandre opp gjennom ros og oppmuntring.
Masse galgenhumor
Humor, for ikke å si galgenhumor ble et viktig element i kampen for å overleve. - Vi trengte all vår kreativitet og da var humoren en god hjelp. Det var også produktene våre, det kan lages mye moro med herretruser. Janus fabrikker ble drevet som en familiebedrift i en årrekke og er fortsatt det etter at to ansatte i ledelsen kjøpte bedriften i 1992. Vebjørn Vangen, en av Janus Fabrikkers to direktører og eiere og far til Janne Solheim, bekrefter at alle må brette opp armene og gjøre det som trengs for å holde hjulene i gang. Selv fungerer han i blant som altmuligmann, skrur opp skinner og fikser ting som går i stykker. Før jul setter han lys på hodet og går runden som St. Lucia til stor jubel fra de ansatte. - En viktig forutsetning for å trives og få til noe er å ha det gøy på jobben.