Tekst: Anne-Lise Aakervik (2008) Traktoren durer, bak rattet sitter Thomas Pavel Woszczyna. Dreng på gården Mønsterhaug i Skogn. De fire eierne av samdrifta gjør som stadig flere, henter arbeidskraft fra utlandet.
Landbruket er i dag blant de aller største brukerne av arbeidskraft fra de nye EØS-landene. Til sammen representerer Thomas og hans likemenn 4.800 årsverk. Åtte prosent av det totale i norsk landbruk i følge tall fra Norsk senter for bygdeforskning. I 2006 var det ca 22.000 arbeidsinnvandrere - om få år vil tallet være det dobbelte, anslår gårdbrukerne selv. Enkelte gårder kan i sesong ha bortimot 200 utenlandske arbeidere i sving. Men trenden går i større grad mot helårsarbeidere, og ansettelsesforhold som går utover sesongene. Med disse tallene kan man ikke unngå å lure på hvordan forholdene er i landbruket, spesielt etter fokuset som har vært på byggenæringen her i landet.
Rekrutterer gjennom kjente På Mønsterhaug i Skogn i Nord-Trøndelag virker tingene på stell. Aksel Stokke, gårdbruker og daglig leder av samdrifta som teller 290 dyr, er veldig fornøyd med hjelpa han har skaffet seg. Thomas har vært her i ett og et halvt år, og har nå selskap av sin bror. Hjemme i Krakow sitter kone og to barn som han besøker annenhver måned. - Jeg rekrutterer bare gjennom kjente etter et par dårlige erfaringer tidligere. Det er kvalitetssikringen min, sier Stokke og serverer kaffe og eplekake på kjøkkenet. Han har opplevd at arbeidere har vært nødt til å betale bakmenn for å få hans adresse og "halliker" som har reist rundt med arbeidskrafta i baksetet. Han er opptatt av at arbeidsforholdet skal fungere. - Det er tariff og arbeidsavtaler her som andre steder. Minstetariff er 90,50 kroner. Når man jobber på tilnærmet helårsbasis blir alt så mye mer personlig, enn på store byggeplasser for eksempel. De bor på gården vår, og skal fungere sammen med familien. Da vil alle at det skal gå bra. Jeg ønsker meg folk som jeg kan lære opp og som kan systemet på gården slik at de kan jobbe uten tilsyn. Likevel: skjer det noe, er det mitt ansvar.
Hjertet i Polen Thomas og broren bor på stabburet som er innredet til en leilighet. Bad og dusj har de i den nye driftsbygningen. På haltende engelsk forteller Thomas (38) hvorfor han er her. - Den økonomiske situasjonen i Polen er dårlig for meg, sier han. Han har bakgrunn som elektriker. - Da noen kjente av meg, som plukker grønnsaker her om sommeren, spurte om jeg ville komme, tenkte jeg hvorfor ikke. Lønna er god (i fjor tjente han 250.000). Jobben er tung, men ikke spesielt vanskelig. Men det er ikke lett å være borte fra kone og barn. - Jeg har kroppen her i Norge, men hjertet er i Polen, sier Thomas. Han forteller at han blir godt behandlet. - Aksel er tre i en person. Han er sjef, venn og kollega. Jeg ser på han som en god venn, og har respekt for ham. Thomas betaler skatt til Norge, og jobber nå for å få barnetrygda han har krav på. Han synes det byråkratiske systemet i Norge er langt lettere å forholde seg til enn det polske. - Her betaler man skatt en gang, i Polen er det mange du skal betale til, og byråkratiet er tungdrevet, sier han.
Vil jobbe mye Aksel Stokke velger utenlandsk arbeidskraft fordi han opplever at jobbene ikke er så attraktive for nordmenn. - Både lønnsforholdene, muligheten til ferie og fritid gjør at man velger bort disse. Men det er også utfordringer knyttet til det å ha utlendinger. Språket er viktig, for jeg skal være sikker på at de forstår instruksene. Et annet problem er at de vil jobbe mye, svært mye. Gjerne 12 timer om dagen, men det kan vi ikke gjøre uten å bryte loven, sier Stokke.
Prosjekt arbeidsinnvandring Arbeidstilsynet har en egen prosjektgruppe som jobber med arbeidsinnvandring i landbruket. Her er Laila Grødahl prosjektleder. Hun er snar til å slå fast at utenlandsk arbeidskraft har samme vilkår som norske arbeidstagere, det sørger overgangsreglene for. - Vi fører tilsyn der vi tror og vet at utlendinger jobber. Fremdeles så skorter det litt på arbeidsavtaler hos enkelte. Har du mange sesongarbeidere, kan det virke tungvint å skrive avtale med hver enkelt, men det skal du, påpeker Grødahl. Det holder ikke å slå opp avtalen på spiserommet, og si at den gjelder for alle. Enkelte mangler nok en del kunnskap når de skal ansette utlendinger. For en bonde kan det å gå fra null til 100 ansatte på noen sommermåneder by på mange ukjente utfordringer. For bønder med mange sesongarbeidere er det viktig å overholde arbeidstiden, samt at de også skal skrive timelister. - Vi ser jo at bonden kommer i en skvis når arbeiderne ønsker å jobbe så mye som mulig den tiden de er her. Det kan de ikke i følge arbeidsmiljøloven. Men jordbær må selvfølgelig plukkes når de er modne. Derfor har bonden en mulighet til å søke om gjennomsnittsarbeidstid.
Informasjonsbrosjyre For å gi bøndene og arbeidstagerne informasjon, har Arbeidstilsynet nå laget en informasjonsbrosjyre på mange språk om hva et slikt arbeidsforhold innebærer og hvilke rettigheter og plikter man har ifølge lovverket. - Denne håper vi blir grundig lest. Under fjorårets aksjon ble det gitt pålegg i om lag halvparten av tilsynene. Det gjaldt alt fra manglende arbeidsavtaler og teknisk sikkerhet til gyldige HMS-systemer. - I fjor fant vi i ett tilfelle timelønn på 30 kroner. Det holder ikke! I Nord-Trøndelag har landbruket tatt situasjonen på alvor. Der har bondelaget slått fast at utenlandsk arbeidskraft må til for holde landbrukshjulene i gang. Antall vedtak om arbeidstillatelse er firedoblet på fire år. Nylig holdt fylkeslaget informasjonsmøte om bruk av utenlandske arbeidere. - For oss handler dette om omdømme for landbruket og kampen om arbeidskraften. Vi ønsker derfor å følge regelverket til punkt og prikke, sa fylkesleder John Trøite. - Mitt inntrykk er at de aller fleste tar dette alvorlig, sier Gunnar Løvås i Arbeidstilsynet. - Det meste er positivt, og forbedringene har vært betydelige de senere årene. Det som er mest negativt, er lønnsbetingelsene. Arbeidstilsynet skal på en ny runde i sommer og vil kontrollere lønn, boligforhold, arbeidsavtaler, herunder ansettelsesbevis (oppholdstillatelse) arbeidstid og teknisk sikkerhet. Kilder: Gemini nr 3, 2007, Trønder-Avisa 11.04.08
Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.