(2002)
Bladet Arbeidsmiljø 1/2002 omtaler skadesaken til Jan Erik Faber med bred penn. I overskriften kan vi lese at Faber gjennomgikk "Elleve års kamp for yrkesskadeerstatning". Forsikringsselskapet If/Storebrand utropes til den store syndebukken i artikkelen. Dette stemmer ikke med virkeligheten, og vi ber derfor om tilsvar. Alle er enige om at skaden til overmontør Jan Erik Faber er dramatisk. Fallet fra transformatorstasjonen i 1990 som endte med knuste ankler og hæler, samt deformert nakke kan ikke karakteriseres som annet en dypt tragisk. Grunnet yrkesskaden har Folketrygden innvilget Faber 50% uførepensjon på yrkesskadevilkår (mest gunstig). I tillegg har Folketrygden innvilget ham 50% uførepensjon på generelle vilkår, slik at Faber i dag er 100% uføretrygdet. Faber søkte først i 1996 om uførepensjon, og yrkesskadedekningen ble altså kun delvis innfridd av Folketrygden i år 2000. Dette er stridens kjerne, og hovedårsaken til at saken har drøyd ut i tid. For If er det viktig å få fram at selskapet på vanlig måtet avventet spesialisterklæring i saken (forelå i 1993), og at menerstatning ble utbetalt samme år. Det er også viktig å poengtere at Faber ikke innrapporterte noe inntektstap til selskapet før 1994, og at dette ble utbetalt året etter. Fabers tvist med Folketrygden startet i 1996 da han søkte om uførepensjon. Først i år 2000 fikk han delvis innvilget uførepensjon, 50% på vanlige vilkår og 50% på yrkesskadevilkår. At det tok Trygderetten 4 år å avgjøre uføresaken er selvfølgelig beklagelig, men If avventet trygdevedtaket, og utbetalte så erverserstatning på grunnlag av 50% yrkesskade. Da Jan Erik Faber ikke aksepterte trygdevedtaket, foretok If en selvstendig vurdering, og utbetalte ytterligere 50% ervervserstatning utover trygdevedtaket. If har altså gått utover trygden i Fabers favør! At det i artikkelen "skytes" på If fremstår på denne bakgrunn som svært urimelig. At Arbeidsmiljøs journalist ikke fikk en kommentar fra If utover at "dette var en komplisert sak", medfører ikke riktighet. Vi kommenterte saken, men uten at den har fått spalteplass i artikkelen. Vi kan ikke skjønne annet enn at journalisten i forveien hadde bestemt seg for hvem som var syndebukk i saken, og at vårt svar ikke passet med denne vinklingen. Dette er en journalistisk fremgangsmåte som vi både beklager, og tar sterk avstand fra. Oslo, 8. april 2002 Emma Elisabeth Vennesland Informasjonssjef If Skadeforsikring