De eldre kastes ut - de unge får ikke fast jobb

Tekst: Turid Børtnes (2004)

Hvis det er slik fagfolk hevder, at mediebransjen er en markør som viser hvordan resten av arbeidslivet kommer til å utvikle seg, går arbeidstakerne dystre tider i møte i årene som kommer.

En omfattende undersøkelse av arbeidsmiljøforholdene i norske medier viser at nesten halvparten av de ansatte under 30 år har midlertidig jobb og arbeidstakere over 60 år nesten ikke finnes i bransjen. Undersøkelsen, som er ledet av professor Bjørg Aase Sørensen i samarbeid med seniorforskerne Gjøril Seierstad og Asbjørn Grimsmo, alle ved Arbeidsforskningsinstituttet, viser trender og utviklingstendenser i norske medier. Den er en oppfølgning av to tidlige undersøkelser, den første i 1979, neste i 1992.

- Foran fremtiden - De to eldre medieundersøkelsene har vist at denne bransjen ligger et steg foran fremtiden, sa Bjørg Aase Sørensen da hun presenterte sluttrapporten fra undersøkelsen, fra 2002/03. Mediehistorien gjennom 25 år viser en utvikling fra drømmen om skrivemaskin med rettetast til en elektronisk hverdag. Denne bransjen er en magnet på ung arbeidskraft, det er det samme som trekker nå som for 25 år siden; det å være med på å sette dagsorden i samfunnet. Men mye er også forandret, dagens journalister er kunnskapsrike og har høy utdannelse, mange flere jobber nå i konserner med store krav til inntjening og kvinneandelen har steget kraftig. I 1979 var bare 15 prosent av journalistene kvinner, nå har kvinneandelen økt til 40 prosent. Det er særlig de siste årenes nyrekrutteringer som har brakt flere unge kvinner inn i yrket. Det er også flest kvinner som har akademisk utdannelse. Men dette avspeiles ikke i lederrekrutteringen, kvinnene er fortsatt i kraftig mindretall blant redaktørene, noe som både skyldes måten rekrutteringen foregår på, manglende kvinnelige forbilder, høy arbeidsbelastning og unge kvinners oppfatning av redaktørrollen, sier leder i Norsk Redaktørforening, Marit Haukom.

Eldre skyves ut I 1992 så det ut som om en geriatrisk bombe kunne true yrket på litt sikt. Slik har det ikke blitt. Det er få eldre og nesten ikke journalister over 60 år. Årsaken er i stor grad å finne i arbeidsmarkedet. Journalistenes fagblad Journalisten forteller at det er nesten umulig for eldre mediefolk å få ny jobb. Av 229 nyansatte journalister i større mediebedrifter de siste tre årene var 203 under 40 år. Journalister fra 40 år og oppover med både journalisthøgskole og universitetsfag kan fortelle om over 100 jobbsøknader uten ett eneste napp. Etter direkte henvendelse til noen av stedene de har søkt, har de enten fått til svar at de er overkvalifisert eller at bedriften helst bare tar inn unge folk. Politikernes og myndighetenes ønske og krav om at seniorene i arbeidslivet skal stå i arbeid så lenge som mulig er bare festtaler, mener de som har mistet jobben sin og nå ikke klarer å komme inn i arbeidslivet igjen. Dagens unge journalister har det også svært tøft, bare 54 prosent av dem under 30 år har fast jobb. Leder i Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå varsler kamp mot forslaget til ny arbeidslivslov som åpner for enda mer bruk av midlertidig ansatte. Redaksjonene er fulle av unge i vikariater, engasjementer eller prosjektstillinger. Mange redaksjoner praktiserer "11 måneders-regelen", det vil si at de ikke forlenger et vikariat etter 11 måneder fordi en vikar har fortrinnsrett til fast stilling etter 12 måneders vikariat.

Nedbemanninger Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at to tredjedeler har opplevd nedbemanning en eller flere ganger i eget arbeidsmiljø. De som jobber i media i konserner har opplevd flere runder. Slike erfaringer setter mange spor når det gjelder helse, pågangsmot og forhold til ledelsen, blant annet har den psykologiske jobbtryggheten røket for de fleste. I 1991 var det 4 prosent som fryktet for jobben sin, i dag gjelder det 60 prosent.