Dårlig tilrettelegging for gravide arbeidstakere

Tekst: Turid Børtnes (2003)

Kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Samtidig er de fleste kvinner yrkesaktive under en graviditet. En fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo viser at mange arbeidsgivere ikke legger forholdene godt nok til rette for gravide arbeidstakere. Resultatet blir svært ofte lange sykemeldinger.

Undersøkelsen viser at svært mange arbeidsgivere ikke har systematiske planer som sikrer en god nok tilrettelegging av arbeidsdagen under graviditet, selv om ca 60 prosent av dem svarer at de har erfaring med slik tilrettelegging. 35 prosent sier at tilrettelegging ikke har vært nødvendig og bare 5 prosent mener at det ikke er mulig på deres arbeidsplass.

Kvinnearbeidsplasser Det er særlig kvinnearbeidsplasser slik som sykehus, hjemmesykepleien og hotell og restaurant som svarer at de har hatt erfaring med tilrettelegging av arbeidet. Typiske kontorarbeidsplasser har ikke det samme behovet. Forskerne bak undersøkelsen, Kristine Nergaard og Nina M. Kristiansen Skalle, har funnet ut at bedriftene sjelden rutinemessig trekker HMS-apparatet inn i oppgaven med slik tilrettelegging. Nesten halvparten av bedriftene har ikke samarbeidet med verneombud, bedriftshelsetjeneste, AMU eller verneleder om dette. Antagelig har tilretteleggingen i liten grad vært formalisert i bedriftens personalpolitikk, HMS-apparat og sykefraværsarbeid.

Tilretteleggingen Tilretteleggingen skjer på forskjellige måter, den vanligste er å sørge for endring eller avlastning i den gravides arbeidsoppgaver. Flertallet av bedriftene har latt andre arbeidstakere overta hele eller deler av arbeidsoppgavene, mange har også gitt dem andre oppgaver. Men i små bedrifter og spesielle virksomheter som frisørsalonger og skoler er det vanskelig å finne alternativt arbeid. Ikke overraskende er det de store bedriftene som kommer best ut når det gjelder tilpasning til gravides situasjon. Andre prøver tekniske tiltak, for eksempel for å slippe ubekvemme arbeidsstillinger eller tunge løft. Dette er tiltak som også brukes for å unngå belastningsskader blant de ansatte. Halvparten av bedriftene har også endret den gravides arbeidstid ved skift/turnus eller benyttet fleksitid. Derimot er det svært få som har benyttet hjemmearbeid. Det skyldes at få i det undersøkte utvalget har kontorbasert arbeid.

Forventer sykmelding Det står sjelden på viljen til å legge forholdene til rette for gravide, mener forskerne, men arbeidet er alt for sjelden en del av bedriftens HMS-planer. Det ser ut som om arbeidsgiverne forventer at den gravide kommer til å bli sykmeldt i løpet av graviditeten. I den forbindelse peker forskerne på at kjønnsforskjellene i sykefravær blant yngre arbeidstakere i stor grad kan knyttes til graviditet. De mener at det burde være enkelt for virksomhetene å styrke rutinene for oppfølging av gravide arbeidstakere generelt og gjennomføre tiltak for den enkelte. Å involvere HMS-apparatet vil kunne forenkle dette arbeidet og gjøre det mer systematisk. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant nesten 1.100 virksomheter innen 11 bransjer samt grundige intervjuer med 12 utvalgte bedrifter.