Brystkreft og nattarbeid

Tekst: Håkon Lasse Leira (2009)

Verdens Helseorganisasjon har nylig uttalt at nattarbeid sannsynligvis øker risikoen for brystkreft. Dette baserer seg på studier fra ulike land, også fra Norge.

Tanken om at forekomsten av brystkreft kunne ha noe med vårt levesett å gjøre, fulgte observasjoner av at brystkreft er mye vanligere i den vestlige verden enn andre steder, og at i land som tar etter vestlig levesett, der øker forekomsten av brystkreft.

Kroppens døgnrytme Det er drøyt 20 år siden denne observasjonen ble knyttet til melatoninproduksjonen i hjernen. Melatonin er et hormon som er viktig for kroppens døgnrytme, og hos mange dyr for sesongmessige endringer som fargen på fjær og pels, reproduksjon, vinterdvale og migrasjon. Produksjonen varierer med tid på døgnet og er ømfintlig for lyspåvirkning om natta. Folk som jobber nattskift produserer mindre melatonin enn de som sover. Dette i sin tur virker inn på østrogenstoffskiftet som igjen kan ha innflytelse på forekomsten av svulster i brystkjertelen hos forsøksdyr. Om det er slik melatonin virker på brystkreftrisikoen hos kvinner er usikkert, men at melatonin har noe med saken å gjøre synes å være klart.

To norske studier To av studiene om brystkreft og nattarbeid er norske. Den første kom i 1996 (Tynes T. et. al.) og omhandlet telegrafister til sjøs. Det ble funnet en mulig økning av brystkreftforekomsten blant dem over 50 år og som hadde arbeidet som telegrafister mer enn tre år. Den andre studien (Lie JA et. al.  2006) tok utgangspunkt i det nasjonale registeret over norske sykepleiere, sammenlignet det med Kreftregisteret og fant på den måten drøyt 500 tilfeller av brystkreft blant nesten 45.000 sykepleiere. Når en tok hensyn til antall barn og til mors alder ved første barn, viste funnene at risikoen for brystkreft økte med antall år i arbeid som sykepleier, og risikoen var doblet etter 30 års arbeid. Lignende funn er gjort blant sykepleiere i Sverige, Danmark og USA.

Endring i Danmark Når Verdens Helseorganisasjon konkluderer med at noe sannsynligvis er kreftframkallende, er det fortsatt rom for tvil. Tvilen har ført til at brystkreft fortsatt ikke står på lista over yrkessykdommer, verken i Norge eller i Danmark (Sverige har et annet system, uten liste). Flere nye studier er underveis, så dokumentasjonen av den mulige sammenhengen kan bli nærmere avklart i løpet av få år. Danskene har likevel begynt å godkjenne noen tilfeller selv om brystkreft ikke står på yrkessykdomslista. Det skjer via en spesiell vurdering av hvert enkelt tilfelle. I 2008 ble det godkjent 28 tilfeller, hovedsakelig fra forsvaret og fra helsevesenet. Nattarbeid minst en gang pr uke gjennom 20-30 år var stort sett kravet som ble satt til årsakssammenheng. Danske myndigheter vil ta stilling til om brystkreft skal inn på yrkessykdomslista innen utgangen av 2009. Dersom det skjer, vil de tilfellene av brystkreft som ikke er blitt godkjent nå, bli vurdert på nytt. En oppføring av brystkreft på lista over yrkessykdommer vil altså få tilbakevirkende kraft i Danmark.

Nattarbeidet øker Det norske systemet for godkjenning av yrkessykdommer er under revisjon. Foreløpig er det ikke mulig med godkjenning i Norge, men om de nye studiene også taler for en sammenheng, vil antakelig praksisen her kunne bli omtrent som i Danmark. Om en eventuell nyordning i Norge vil få tilbakevirkende kraft slik som i Danmark, er usikkert, kanskje sykepleierforbundet burde gjøre dét til en kampsak? Brystkreft er nå den vanligste kreftformen blant kvinner (38% av alle krefttilfeller blant norske kvinner mellom 38 og 54 år). Nattarbeid er økende, mellom 15-20 prosent av alle ansatte jobber helt eller delvis om natta. I helsevesenet, hotell- og restaurantbransjen og noen andre bransjer er andelen rundt 30%. Dersom nattarbeid viser seg å gi en betydelig økning av risikoen for brystkreft, reiser det grunnleggende spørsmål om hvordan vi organiserer arbeidslivet.