Blå skyer og rosa ører i Volin barnehage

Tekst: Grethe Ettung (2008)

- Vil du spise frokost med oss? To smilende ansikter titter spent opp på meg. Lea og Aylin disker opp med druer, pølse, sitron og egg i dukkekroken som også har eget kjøkken. Da jeg spør hvor gamle de er, holder de stolt tre sprikende fingre i været Lydisolerende skyer Det er tidlig morgen i Volin barnehage på Vålerenga, og full aktivitet på de tre avdelingene kalt Tippen, Tuben og Toffa. Hellige navn for ekte Vål'enga-fans får jeg vite. Volin stammer imidlertid fra gammelnorsk og betyr voll, dyrkbar mark. Et passende navn på barnehagen som ligger fint plassert på vollen nedenfor Vålerenga kirke og kirkeparken. Barna, 54 i alt, har god plass både ute og inne. Barnehagelokalene har tidligere huset skolefritidsordningen ved Vålerenga skole, og bærer preg av det. Blant annet er det en lang, fin gang som innbyr til løping. Det var gangen som brakte skyene til Volin. - Skyene som vi har hengt opp i taket, er lydisolerende, forteller fagkonsulentene Anne Gro Stumberg og Hanne Breines. - Gangen vår oppfordrer jo til løping, og da blir det gjerne litt hyling samtidig, konstaterer Anne Gro med et smil. - Blir det et for høyt støynivå, lukker vi døra som befinner seg midt på og deler gangen i to. Det bremser løpingen, men det er sjelden vi behøver å gå så drastisk til verks. Lettvegger med ører Fra klokken halv åtte og et par timer framover er det fri aktivitet. Papirfly seiler gjennom lufta. Noen ivrige smågutter, Tord, Magnus og Diego, har fått riktig så fin dreis på dem. Etter en stund henter de fram diverse klosser, og diskuterer byggverk. En bevegelig lettvegg skiller dem fra ei gruppe jenter som sitter og tegner ved et bord. - Jeg synes det hjelper godt med lettvegger, sier Anne Gro. - Vi har snakket om å kjøpe inn flere, for å kunne avgrense enda flere områder, slik at barna kan leke i fred i små grupper. På veggene henger det noen fine, store ører, det er desibelmålere. Ørene blir røde når støynivået øker. Da vet barna at de må dempe seg. Foruten lettvegger med ører og gang med skyer, har enkelte av rommene et ekstra lag med plater i taket. Hanne legger til at støy må jobbes med, og at noen aktiviteter gir mer støy enn andre. - Men vi har ikke noe ønske om at barna kun skal hviske. Med 18 barn på hver avdeling snakker vi imidlertid om det å bruke inne- og ute-stemme. Ingen overmøblering Klokken nærmer seg halv ti og de organiserte aktivitetene står for tur, alt fra sang og musikk til forming og baking. - Har vi aktiviteter hvor vi benytter musikk, er vi påpasselige med å slå av musikken når vi er ferdig med aktivitetene. Vi vil ikke at den skal oppleves som støy, påpeker Anne Gro. Det finnes ikke tepper på noen av avdelingene, utenom noen leketepper, men det støyer likevel lite. Alle barna har innesko. I kjøkkenkroken til Lea og Aylin er det et lite bord og flere stoler med akkurat passe høyde til små frøkner på tre år. - Vi forsøker å ikke overmøblere avdelingene våre, da blir det lett mye romstering. Derfor benytter vi også det lille bordet i dukkekroken når vi skal spise. Men før formiddagsmaten inntas, er det samlingsstund. Det gjør at barna får anledning til å roe seg ned. - Vi har varm mat på tirsdager og torsdager, da går det i halalkjøtt og fisk. De øvrige dagene er det brødmat, opplyser Hanne. Fra klokka tolv og et par timer framover befinner alle barna seg utendørs, både sandkassene, huskene og klatrestativet tas i bruk. - På sommeren bruker vi ofte mer tid på uteaktivitetene, forteller Anne Gro. Om vinteren er det fine akebakker i området rundt barnehagen. Med støtdempende matter på gjerdet som avgrenser bakkene, er det trygt og fritt fram for ungene. Klare grenser Anne Gro og Hanne har begge over 20 års erfaring som førskolelærere. På spørsmål om de synes hverdagen i barnehagen har endret seg på disse årene, trekker de først fram foreldrene. - Det er mindre stress om morgenen, kanskje fordi flere foreldre har mulighet til å flekse litt når det gjelder arbeidstid. Ellers merker vi at de er opptatt av hva barnehagen vektlegger av innhold og læring overfor barna. Det er bra, det gjør at vi skjerper oss. - Når det gjelder dagens unger, så er nok de i større grad preget av en forhandlingskultur, på godt og vondt, i forhold til hva barn var tidligere. Det viktigste er å ha klare og faste avtaler, slik at de vet hva de har å forholde seg til.