Tekst: Arve Lie (2005)
Riktignok fastslår både den gamle og den nye arbeidsmiljøloven at bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig rolle i arbeidsmiljøspørsmål. I mange virksomheter ser imidlertid praksis ut til kunne bli en annen.
Vi i Fagsekretariatet for BHT får regelmessig bekymringsmeldinger fra ansatte i BHT om at nye organisasjonsformer truer BHTs frie og uavhengige stilling. Særlig i enkelte kommuner er det blitt populært å omorganisere BHT slik at de ansatte blir en del av personalavdelingen. De skal utføre personalavdelingsoppgaver, men skal også ivareta BHT funksjoner som bistand i arbeidsmiljøkartlegging, sykefraværsoppfølging, målrettede helsekontroller osv. Da må det bli vanskelig å finne ut hvilken hatt man har på til enhver tid. Som personalavdelingsansatt har man definitivt ikke noen fri og uavhengig stilling.
Frynsete tillit
Tilbakemeldingen fra virksomheter som har valgt denne organisasjonsformen er forskjellig. Flere BHT-ansatte har valgt å slutte fordi forholdene er blitt for vanskelige. Andre synes at den nye organisasjonsformen går greit. De peker særlig på at de er avhengige av å ha et godt samarbeid med personalavdelingen, og det blir best når man blir en del av den og får tilgang til informasjon om personalavdelingen og virksomhetens "daglige liv". Særlig IA-arbeidet går lettere, hevdes det. Det er sikkert vel og bra. Men hva hvis du som ansatt blir innkalt til BHT som ledd i for eksempel høyt sykefravær; hvilken tillit skal du da ha til systemet. Kommer du til en ansatt som har på seg BHT-hatten med full taushetsplikt, plikt til å føre journal og en fri og uavhengig rolle? Eller kommer du til personalavdelingen, og kanskje burde tatt med deg en tillitsvalgt fordi du føler deg usikker? Hva med tiltroen til BHT som i det ene øyeblikket jobber i personal og neste øyeblikket er en BHT ansatt som det ene øyeblikket har full taushetsplikt, men som kan bli tildelt sakkyndigoppdrag som betyr at det skal gis tilbakemelding fra oppdraget, for eksempel til personalavdelingen? Og hva med forsvarlig oppbevaring av journaler? Jeg tror at tilliten til et slikt system kan bli frynsete. Er det noe BHT er avhengig av for å kunne fungere så er det tillit, både hos virksomhetens ledelse, hos de ansatte og deres representanter.
God investering
Hvorfor velges så denne modellen som integrerer BHT i personalavdelingen? Svaret er selvsagt PENGER. Kommuneøkonomien er jevnt over dårlig i Norge, og kan BHT brukes til flere personalavdelingsoppgaver og færre BHT-oppgaver, betyr dette innsparing. Alternativet hadde i kanskje mange tilfeller vært å kvitte seg med hele BHT og gå over til en fellesordning. Det gjør at mange ansatte i kommunale egenordninger velger å bli med på lasset. Det er lett forståelig når alternativet er å være uten jobb. Jeg forstår selvsagt kommunenes desperate behov for å spare penger. Men er nå dette godt økonomi? Svenske erfaringer fra en god og aktiv BHT er at en krone investert gir fem kroner tilbake. God BHT er med andre ord god økonomi! Personalavdelingsmodellen for BHT er ikke noen god modell, og uttrykket "å spare seg til fant" er derfor treffende i dette tilfellet.
