Tekst: Grethe Ettung (2008)
En ny studie viser at det å ha små barn ikke er til hinder for kvinner i de "nye" yrkene.
Riktignok er kvinner underrepresentert i det nye, kunnskapsbaserte arbeidslivet, men det å ha barn hindrer dem ikke i å søke seg til disse yrkene. Randi Kjeldstad og Silje Vatne Pettersen i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling har sett på om det å ha barn er en hindring for kvinners deltakelse i de nye yrkene. Studien viser at andelen kvinner med barn er noe høyere enn kvinner uten barn. - I offentlig sektor har det tradisjonelt vært større forståelse for det å ha barn, og at arbeidet greit lar seg kombinere med omsorgsoppgaver. At kvinner er på full fart inn i de nye yrkene tyder på at det å kombinere jobb og familieliv lar seg gjøre også i disse yrkene, sier Kjeldstad. Forskerne ser imidlertid ikke bort i fra at kvinner nedprioriterer de nye yrkene lenge før de eventuelt får barn, ut fra antagelsene om at lange arbeidsdager ikke lar seg forene med omsorg for barn.
Jobber ikke lange dager
Arbeidstiden i "det nye arbeidslivet" beskrives som ustandardisert, fleksibel og grenseløs. Grensene mellom arbeid og privatliv blir uklare. Det skulle kanskje tilsi at yrkesaktive med barn velger bort denne typen yrker, men det gjør de ikke. - Noe overraskende var det at kvinnene i de nye yrkene jobbet lange dager i mye mindre grad enn hva vi trodde, kommenterer Kjeldstad. Studien viser at kvinnene har relativt korte arbeidsdager uansett om de har barn eller ikke. Det gjelder også når de sammenlignes med kvinner i mer tradisjonelle yrker med høyt utdanningsnivå. Men forskjellen i arbeidstid mellom mødre og ikke-mødre er overraskende liten i de nye yrkene, kun 1-2 timer per uke. Det ser altså ikke ut til at kvinnene og mødrene i de nye kunnskapsbaserte yrkene, er mer innstilt på, eller forpliktet til, å jobbe lange arbeidsdager enn kvinner i mer tradisjonelle yrker, hvor mulighetene for deltid og familietilpassede arbeidstidsordninger er ansett for å være større.
Kjønnsutjevning i arbeidstiden
I løpet av perioden 1996-2005 har det skjedd en kjønnsutjevning i arbeidstiden. I de tradisjonelle yrkesgruppene har kvinner og menns arbeidstid nærmet seg hverandre. Det er de nye yrkene med høyest utdanningskrav som representerer det største avviket. Her har kjønnsutjevningen blant foreldre vært negativ i perioden, det vil si at forskjellen i mødres og fedres arbeidstid har økt. Den største utjevningen i arbeidstiden mellom kvinner og menn er kommet blant ledere uten barn, men det har også skjedd en kraftig utjevning blant ledere med barn. - At det forekommer en utjevning av arbeidstiden kan skyldes at vi har fått et økende antall kvinnelige ledere som vektlegger kortere arbeidstid, men at mannlige ledere nå er i ferd med å danne en fortropp og være pionerer på dette området, skal vi heller ikke se bort ifra, sier Kjeldstad.
Større likhet mellom mødre og fedres arbeidstid
SSB har kartlagt mødres og fedres arbeidstid og arbeidstidsordninger gjennom 1990-tallet og fram til 2001 ved hjelp av tre sentrale datakilder: SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU), tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser. Samtlige datakilder viser en betydelig økt yrkesdeltaking og en økt andel med avtalt heltidsarbeid blant mødre i perioden, fremfor alt blant mødre med små barn. For fedre har det vært mindre endringer i de formelle arbeids- og arbeidstidsordningene, men vi ser en klar nedgang i andelen fedre med særlig lang avtalt arbeidstid. Dermed har vi vært vitne til en utvikling mot betydelig større likhet mellom mødres og fedres deltakelse i yrkeslivet. Det er imidlertid lite som tyder på at dette har medført et hardere tidspress for barnefamiliene i form av økt antall samlete arbeidstimer.
Kjøper seg fri
Mødre med høy inntekt og lang utdanning bruker minst tid på husarbeid. Tall fra Statistisk sentralbyrå sin Tidsbruksundersøkelse 2000 viser at kvinner bruker stadig mindre tid på husarbeid. I 1971 brukte de fire timer og 15 minutter per dag til husarbeid, mens kvinner i 2000 kun bruker om lag to timer per dag, eller 14 timer per uke. Det betyr at bruken er mer enn halvert i løpet av de siste 30 årene. Til sammenligning utgjorde mennenes tid til husarbeid i 1971 bare 15 prosent av kvinnenes, mens andelen i 2000 var 43 prosent. Denne tilnærmingen mellom menn og kvinner betyr likevel ikke at mennene har økt sin innsats betydelig, den skyldes først og fremst at kvinnene har redusert kraftig på tida de bruker på arbeid i hjemmet. Det er mødre med lang utdannelse som oftest benytter seg av rengjøringshjelp. Andelen som benytter seg av rengjøringshjelp stiger med nivået på inntekten. I husholdninger med en inntekt etter skatt på minst 600.000 kroner har 14 prosent rengjøringshjelp, mens dette bare gjelder 1 prosent av dem med inntekt under 400.000 kroner. Videre er det en tendens til at mødre med lang arbeidstid oftere har rengjøringshjelp enn de som bruker mindre tid i yrkeslivet. (Kilde: forsker Ragni Hege Kitterød, SSB)