Tekst: Turid Børtnes (2004)
Heretter skal det bli mer lønnsomt å bli IA-bedrift. Ordningen med tilretteleggingstilskudd som er innført i forbindelse med IA-avtalen, men som hele arbeidslivet har kunnet nyte godt av, skal nå bare forbeholdes dem som har undertegnet avtale om et mer inkluderende arbeidsliv.
Partene i arbeidslivet er blitt enige om å videreføre IA-avtalen ut 2005 og samtidig gjøre den mer lønnsom for dem som blir med på ordningen. Det innebærer blant annet at et tilretteleggingstilskudd som skal kompensere for arbeidsgivers merutgifter i forbindelse med tilrettelegging av arbeidsplassen, bare skal gjelde IA-bedrifter.
Få har visst om det En annen sak er at de færreste virksomheter har vært klar over at dette tilskuddet gjelder for alle, det er stort sett blitt presentert som noe som IA-bedrifter har rett på. Avdelingsdirektør Elfride Børsum i Sosialdepartementet bekrefter at tilskuddet hele tiden har vært et virkemiddel som skal gjelde alle virksomheter, men at dette nå er forandret. Bare ca 10 prosent av dem som har fått et slikt tilskudd har stått utenfor IA-ordningen, rundt 90 prosent har vært IA-virksomheter, noe som underbygger hvilken oppfatning arbeidslivet har hatt av ordningen. Det er få virkemidler som utelukkende er reservert IA-bedrifter, det dreier seg til en viss grad om bedre tilrettelegging av eksisterende ordninger. Det gjelder for eksempel aktiv sykmelding som kan tas i bruk uten forhåndsgodkjenning av IA-bedrifter. Ellers har IA-bedrifter adgang til å bruke utvidet egenmelding, ha egen kontaktperson i trygdeetaten og virksomhetens bedriftshelsetjeneste kan få honorar dersom visse kriterier er oppfylt.
Eldre og funksjonshemmede Andre virkemidler slik som forskjellige typer reisetilskudd ved sykdom, kjøp av helsetjenester for å korte ned sykmeldingsperioden ved enkle lidelser, arbeidsplassvurdering og støtte til hjelpemidler på arbeidsplassen er blant ordningene som alle virksomheter kan nyte godt av. Arbeidslivets parter er også enige om at det i større grad skal fokuseres på økt yrkesdeltakelse for funksjonshemmede og eldre arbeidstakere, noe det har vært mindre fokus på, i tillegg til redusert sykefravær. Bedrifter som inngår en IA-avtale skal sette seg konkrete mål på alle de tre elementene som inngår i avtalen. Det skal videre lages en forenklet samarbeidsavtale for mindre og små virksomheter og arbeidslivssentrene, siden flere mindre virksomheter har påpekt at krav og regelverk kan være for omfattende for dem. Myndighetene skal nå prøve å skreddersy et enklere IA-opplegg. Det er enighet om at gradert sykmelding heretter skal brukes i større grad enn aktiv sykmelding og alltid før denne. Dette forklarer Elfride Børsum med at restarbeidsevnen skal utnyttes best mulig. Aktiv sykmelding forutsetter at den sykmeldte ikke kan gjøre noe av sine vanlige arbeidsoppgaver, noe som sjelden er tilfelle. Departementet kommer nå til å følge opp forandringene i avtalen med nødvendige regelverksendringer.
Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.