Tekst: Morten Dahl (2001)
Domstolene vil ikke løse diskriminering- og mobbesaker i arbeidslivet. Slik tolker Senter mot etnisk diskriminering en erstatningssak som har vært i ført Lagmannsretten i år. Saksøkeren tapte klart saken som gjaldt påstander om trakassering på arbeidsplassen.
Senteret dekket utgiftene til erstatningssaken som var av stor prinsipiell betydning. Utfallet vil legge føringer for valg av tilnærming til denne typen problemstillinger. Saksøker fikk ikke medhold i sitt erstatningskrav, og rettsavgjørelsen gir klare signaler om at saker av denne typen verken kan eller skal løses ved hjelp av rettsapparatet. Senter mot etnisk diskriminering mener dommen er så hard både i premisser og resultat, at den vil avskrekke andre ofre i tilsvarende situasjon.
En tredel av alle henvendelsene som kommer til Senter mot etnisk diskriminering dreier seg om forskjellsbehandling i arbeidslivet. Senteret mener det er stort sprik mellom de positive initiativene hovedorganisasjonene tar, og den bistand den enkelte arbeidstaker med minoritetsbakgrunn får fra tillitsvalgte lokalt.
Bare siden i fjor 1999 har Senter mot etnisk diskriminering gitt rettshjelp i 63 saker som angår diskriminering ved ansettelse og forfremmelse, mobbing og trakassering på arbeidsplassen, usaklig oppsigelse, ulovlig bruk av midlertidige ansettelseskontrakter og manglende utbetaling av lønn og feriepenger både i offentlig og privat sektor. I forhold til 1999 opplever senteret en klar økning av saker der arbeidstaker ikke har fått utbetalt lønn og feriepenger og der personer har opplevd trakassering på jobben.
Ifølge senteret er det behov for tiltak som bevisstgjør tillitsvalgtes rolle i ansettelsesprosessen og tiltak for hvordan tillitsvalgte skal bistå personer som utsettes for diskriminering på arbeidsplassen. Det viser seg nemlig at det er stor avstand mellom de positive initiativene i hovedorganisasjonene, og den bistand den enkelte arbeidstaker med minoritetsbakgrunn får fra tillitsvalgte lokalt. Vi ser at tillitsvalgte ikke bistår etniske minoriteter godt nok, heter det i en rapport fra Senter mot etnisk diskriminering.
Heller ikke arbeidsgiverne slipper unna kritikken fra senteret. Det mener at kravene til norskkunnskaper må tilpasses den stillingen som skal besettes. Det viser seg nemlig at kravet om å beherske norskspråket i mange tilfeller er i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven.
Videre mener senteret det kan skape problemer når ansatte uten tilstrekkelige norskkunnskaper skal gis opplæring i internkontroll på arbeidsplassen. Senteret foreslår å gi bedriftene offentlig støtte til nødvendige opplæringstiltak og midler til å forbedre norskkunnskapene til de aktuelle arbeidstakerne.
Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 23. og 23. oktober 2024 dekket mange teamer med foredrag og sesjoner om alt fra kunstig intelligens (KI), varsling i arbeidsmiljøsaker, psykososialt arbeidsmiljø og psykologisk trygghet, seniorer i arbeidslivet og ledelse i den hybride arbeidshverdagen. Her finner du presentasjonene til foredragsholderne.
Verdensdagen for psykisk helse minner oss om at vi alle har et ansvar, både som venner, kollegaer og samfunnsborgere, for å bidra til et miljø hvor det er trygt å snakke om mentale utfordringer. Hvordan kan arbeidsplassen jobbe med psykisk helse?
Jon, som begynte hos Arbeidsmiljøsenteret i august, har deltatt på HVO-kurs. Han føler seg nyfrelst og ikke minst ser han at det er dialogen som er det viktigste verktøyet, og i dialogen magien skjer.