Arbeidstakernes velferd inn i lovens formålsparagraf

Tekst: Turid Børtnes (2004)

Selv om statsråden la vekt på viktigheten av gode og lønnsomme betingelser for næringslivet, mente han at det er et hovedanliggende i arbeidsmiljøpolitikken å beskytte arbeidstakeren. Han var ikke blind for at dette kan representere motstridende hensyn og interesser, i hvert fall på kort sikt, men holdt altså fast ved at hensynet til arbeidstakerne må veie tyngst. En av hovedinnvendingene i høringsuttalelsene om den nye loven har nettopp vært formålsparagrafen. Nåværende lov presiserer at det er arbeidstakerne som skal sikres et forsvarlig arbeidsmiljø, mens det nye lovforslaget fokuserer på virksomhetenes og samfunnets behov i forslaget til ny formålsparagraf. Høybråten opplyste at regjeringen vil legge frem forslag til ny arbeidsmiljølov tidlig i 2005. Samfunnshensyn Statsråd Dagfinn Høybråten fremhevet at det er i samfunnets egen interesse å forebygge helseskader hos arbeidstakerne og andre berørte samtidig som en sikrer at flest mulig er i produktivt arbeid. Det forutsetter at det lar seg gjøre å kombinere yrkesdeltakelse med familieliv og andre omsorgsforpliktelser. Virksomhetene må få mulighet til verdiskapning og loven må bidra til, og i hvert fall ikke forverre, norske virksomheters konkurransevilkår og utviklingsmuligheter. Han la også vekt på nødvendigheten av å modernisere og forenkle regelverket. I den forbindelse nevnte han omorganiseringen av Arbeidstilsynet, som blant annet skal styrke sine utadrettede tilsyns-, veileder- og informasjonsoppgaver ved å overføre ressurser fra direktoratet til sju nye regioner som er vedtatt opprettet. Selve direktoratet skal styrkes og profesjonaliseres på dokumentasjon, analyse og strategiske funksjoner. - Sykefraværet må ned - Sykefraværet må ned med hele 30 prosent neste år dersom målene i IA-avtalen skal nås. Selv om statsråden var innom de to delmålene i IA-avtalen om flere yrkeshemmede i arbeid og økt pensjoneringsalder, var det ikke tvil om hvor han mente at hovedinnsatsen må settes inn. I den forbindelse refset han de bedriftene som er IA-bedrifter bare i navnet uten å følge opp intensjonene i avtalen. Han viste til en undersøkelse i regi av Nordisk ministerråd som anslår at om lag en tredjedel av sykefraværet skyldes arbeidsmiljøet. Det betyr at det er store muligheter for å gjøre noe med dette ute på arbeidsplassene. Han etterlyste også mer eksakt kunnskap om hvordan det nye arbeidslivet påvirker arbeidstakernes helse og nevnte det store spriket i virkelighetsbeskrivelsen; fra et gjennombrutalisert arbeidsliv til at det ikke er noe særlig forbedringspotensial i det hele tatt. Selv har myndighetene tatt fatt i dette gjennom et samarbeidsprosjekt med Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet om virkningene av det nye arbeidslivet i tillegg til flere andre forskningsprosjekter. - Omstilling hører til I følge Høybråten "hører omstilling til dagens orden" både i offentlig og privat sektor. Omstillingsprosessene representerer store muligheter og utfordringer, men statsråden var heller ikke blind for at det kan medføre økte arbeidsmiljøproblemer og belastninger. Han pekte på at økte krav til effektivitet og lønnsomhet må håndteres på en slik måte at det ikke skaper sykdom og skade. Han ville ikke fire på kravet til et anstendig og forsvarlig arbeidsmiljø. Høybråtens visjon er et inkluderende arbeidsliv som har rom for alle med den arbeidsevnen de har.