Tekst: Håkon Lasse Leira (2006)
Astma er en lungesykdom som preges av anfall med tung pust og ofte piping i brystet. Anfallene skyldes variabel forsnevring av luftrøret.
De vanligste årsakene er allergi mot dyr eller planter, men en lang rekke andre forhold kan ligge til grunn, for eksempel kulde (langrennsløpere, hyppige luftveisinfeksjoner og ulike former for støv). I arbeidslivet er astma særlig velkjent blant bakere og frisører, men også sveisere, lakkerere, arbeidere i aluminiumsindustrien og i helsesektoren, rengjøringspersonell, bønder og noen andre yrker har økt risiko for å få sykdommen. Felles for alle årsakene er at de fører til en betennelsestilstand i slimhinnen i luftrøret, som i sin tur forårsaker forsnevring av luftrøret når påvirkningen blir stor nok. Når sykdommen har vart en tid er det vanlig at alle forhold som irriterer den betente slimhinnen kan gi astmaanfall, og det er vanlig at stress, anstrengelse og dårlig inneklima forverrer plagene. Astma behandles ved å inhalere betennelsesdempende midler. Dette kurerer ikke sykdommen, men gir færre og mildere plager. Det viktigste er å unngå alle påvirkninger som forverrer plagene. Om en ikke klarer å unngå dem, vil betennelsen i luftveiene kunne bli kronisk og en vil ha mer eller mindre uttalte plager, også om en etter hvert skulle klare å unngå det som forårsaket sykdommen til å begynne med.
Forebyggende tiltak
Betegnelsen "arbeidsrelatert astma" omfatter alle tilfeller av sykdommen hvor forholdene i arbeidet forverrer plagene. Det kan både være astma som er forårsaket av forhold i arbeid og astma som skyldes stoffer eller forhold utenom jobb, men hvor arbeidsmiljøforhold forverrer plagene. Det kan være støv, røyk og gass, men også stress og dårlig inneklima. Arbeidsrelatert astma har vært lite påaktet og mye er fortsatt uklart, men det synes nå som om alle tilfeller av arbeidsrelatert astma kan bli kroniske, om det ikke blir gjort noe med de forholdene som forverrer plagene. Dette betyr at ved arbeidsrelatert astma er det ikke nok å behandle astmasymptomene med inhalasjonsmedisin, det trengs også forebyggende tiltak i arbeidsmiljøet. Skjønt forebyggende tiltak; for dem som reagerer allergisk, for eksempel de fleste bakerne og frisørene med astma, er ikke det nok, de bør ut av arbeidet først som sist. De reagerer på så små mengder at det i praksis er umulig å få arbeidsplassen rein nok. Å gi dem astmamedisin og så "se hvordan det går" vil bare føre til kronisk astma. For de andre, de som blir verre av uspesifikke faktorer, vil forebyggende tiltak kunne være tilstrekkelig. Mindre støv og røyk, mindre stress og bedre inneklima kan være nok til at plagene avtar og til at det vil være forsvarlig å fortsette i arbeid.
Tilrettelegging bør vurderes
I dag er det vanlig at astma hos arbeidstakere behandles med så mye inhalasjonsmedisin som er nødvendig for å holde plagene i sjakk. Tilrettelegging på arbeidsplassen blir sjelden gjennomført. Uten tilrettelegging må arbeidstakeren ofte skifte jobb etter noen år, fordi astmaen er blitt kronisk. Det ville vært mye bedre å skifte jobb med en gang, mens en ennå kunne blitt helt frisk. Ideelt skulle nyoppstått eller forverret astma hos en arbeidstaker føre til kartlegging og evt. tilrettelegging av arbeidsforholdene, samtidig med den medisinske behandlingen. Tilrettelegging kan være vanskelig, for eksempel om det er snakk om støv på et lager eller verksted, stress eller dårlig inneklima. Da kan omplassering eller attføring bli nødvendig. Tilrettelegging bør i alle fall vurderes, fordi konsekvensen ellers kan bli kronisk astma og varig uførhet.