Tekst: Mats Løvstad (2010)
På Arbeidsmiljøkongressens første dag presenterte Hanne Bjurstrøm noen av sine visjoner for arbeidslivspolitikken fremover.
Arbeidsministeren benyttet anledningen til å ta et oppgjør med høyresiden i forbindelse med den pågående arbeidslivsdebatten.
- Vi har 2,3 millioner individuelle arbeidsliv i Norge. Vi skal derfor være veldig forsiktige med å være bombastiske og generelle når vi snakker om hvordan forholdene egentlig er i arbeidslivet. Å hevde at problemet ligger i dårlig arbeidsmoral og holdninger blir derfor et stort blindspor, sa Bjurstrøm innledningsvis.
Norge blir eldre
Ferske tall fra YS Arbeidslivsbarometer viser at det fortsatt er mange som arbeider under uanstendige forhold i Norge.
- Når så mange som 600 000 oppgir at de ikke er sikre på om de er i arbeidslivet om fem år, er det en kjempeutfordring vi har, sa Bjurstrøm.
Norge blir dessuten eldre. De neste 20 årene vil det bli stadig flere eldre i arbeidslivet, og færre yrkesaktive bak hver pensjonist.
- Derfor er vi avhengige av å skape et arbeidsliv med plass til alle, der vi tilrettelegger for at flest mulig ønsker å stå i arbeid frem til pensjonsalder, poengterte Bjurstrøm som trakk frem potensialet blant deltidsansatte.
- Vi vet at mange i denne gruppen ønsker å jobbe mer dersom de får anledning til det. Vi vet også at mange som mottar ytelser både ønsker, og kan delta mer i arbeid og aktivitet hvis forholdene blir lagt til rette for det. Derfor må vi sørge for at velferdsordningene er utformet slik at de stimulerer til aktivitet, ikke passivitet. At arbeidslivet er utformet slik at det er plass til så mange som mulig, så lenge som mulig.
Et håp om optimisme
En gruppe som sliter med å få innpass i det norske arbeidslivet, selv om de er godt kvalifisert, er innvandrere. Arbeidsministeren innrømmer at dette er en stor utfordring.
- Vi trenger mer arbeidskraft, samtidig som store grupper ikke kommer godt nok inn på arbeidsmarkedet, sa Bjurstrøm og viste til funksjonshemmede som er en annen betydelig gruppe som opplever problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Bjurstrøm mener den nye IA-avtalen er et vesentlig bidrag for å få flere av disse i arbeid, før hun tok frem den omdiskuterte sykefraværsutviklingen.
- Gjennom trepartssamarbeidet er det gjort viktige tiltak for å få ned sykefraværet, og de to siste kvartalers utvikling gir et håp om optimisme. Å få ned sykefraværet er mye viktigere for å begrense overgangen til uførepensjon, enn å diskutere arbeidsmoral med Kristin Clemet, sa Bjurstrøm.
Med en ny uførepensjon som står på trappene, samt pensjonsreformen som trer i kraft januar 2011, mener Bjurstrøm disse to reformene gir oss til helt nødvendige ting.
- For det første tilpasser vi pensjonssystemet til en befolkningsendring vi vet kommer, og som ingen kan diskutere seg vekk ifra. For det andre blir det mer lønnsomt å ha stått mange år i arbeid, men vi må heller ikke se bort ifra det dilemmaet som lett kan oppstå; at de som av helsemessige grunner ikke kan jobb risikerer å komme dårligere ut. Vi må innse at vi har en utfordring hva gjelder å tilpasse fremtidens arbeidsliv til at flere eldre kan stå i arbeid, oppsummerte statsråden.
Låst innenfra
Men selv om mange ledere i norsk arbeidsliv ønsker å få til den økte tilretteleggingen Bjurstrøm prater om, er veien dit ofte mer kronglete.
- Vi må innse at de ikke finnes noen enkle løsninger, men at vi må jobbe langsiktig i forhold til opplæring og tilrettelegging, sa Bjurstrøm som trakk frem forebyggende arbeid i bedriftene.
- Hvor du jobber, og hva du jobber med, har stor betydning for hvor lenge du jobber i livet. Det har også betydning for risikoen for å bli uførepensjonist. Arbeidsgivere og -takere må ha et bevisst forhold til hva som fremmer positiv tilknytning til arbeid, og hvordan arbeidsmiljøet fremmer helse, læring og utvikling.
Bjurstrøm påpekte at dette er et lass som må dras i samarbeid.
- Det hjelper ikke om NAV blir aldri så gode til å bringe folk frem til arbeidslivets porter, om porten er låst innenifra. Vi kommer ikke i mål med IA-arbeidet hvis det bare drives av noen få idealister, eller overlates til avdelings- og personalsjefer.
To store utfordringer
Til våren legger regjeringen frem den første stortingsmeldingen om arbeidsmiljøsituasjonen i Norge, som vil inneholde en omfattende tilstandsrapport om norsk arbeidsliv. Bjurstrøm valgte i den sammenheng å trekke frem to hovedutfordringer.
- Den første er knyttet til sosial dumping. Det er alvorlig for den enkelte arbeidstaker som blir utsatt for dette, og det undergraver konkurransemulighetene til de seriøse aktørene i Norge. Vi kan ikke akseptere at noen kjøper billigere tjenester på bekostning av arbeidsmiljø, sa Bjurstrøm før hun fortsatte til utfordring nummer to; å få de som står utenfor arbeidslivet inn i varmen.
- Det er en risiko for at de som er i arbeid drar stigen opp etter seg, og vi må innrømme at IA-avtalens delmål om å få flere funksjonshemmede inn i arbeid er et område hvor vi har forsømt oss. Jeg vil likevel minne om at de rundt 600 000 personene som mottar helserelaterte ytelser er en del av det norske velferdssamfunnet. Det er en svært sammensatt gruppe, men de har det til felles at de har opparbeidet seg rettigheter i det norske trygdesystemet. I Norge er de innefor, i veldig mange andre land er de utenfor, understreket Bjurstrøm.
Organisering sentralt
Avslutningsvis kom Bjurstrøm inn på målet om et anstendig arbeidsliv for alle. Også det en oppgave som krever at alle bidrar med sitt.
- Skal det skje må virksomhetene følge opp sine plikter, og arbeidstakerne være organisert og følge opp sine rettigheter. Jeg venter fortsatt på at høyresiden i norsk politikk skal gå i bresjen for å få arbeidstakere til å fagorganisere seg, smalt det fra Bjurstrøm før hun fortsatte.
- Det er slående at arbeidstakere i de mest usikre arbeidsforholdene i Norge har lavest organiseringsgrad. Jeg vil derfor se på hvordan vi kan styrke organisasjonsgraden, og videreutvikle trepartssamarbeidet, men hovedutfordringen på dette punktet ligger selvfølgelig hos fagforeningene selv.