Mange fagpersoner innen det arbeidsmedisinske området har bidratt. Det er hittil laget mer enn 100 veiledninger. (1).
Veiledningene er først og fremst rettet mot fagpersoner som jobber i bedriftshelsetjenesten (BHT), men brukes også ved de arbeidsmedisinske avdelingene. De omfatter blant annet omtale av eksponeringer av kjemisk, biologisk, fysisk, ergonomisk og psykososial karakter og konsekvenser av disse, helseutredninger ved en rekke arbeidsrelaterte sykdommer og helseoppfølging av ansatte med spesielle eksponeringer.
Forskningsbasert kunnskap
De arbeidsmedisinske veiledningene har som mål å være best mulig forankret i forskningsbasert kunnskap. Der den ikke finnes, skal de være basert på hva man innen fagmiljøet er enige om er god praksis ut fra dagens kunnskap, erfaring og lovgivning, siden mye av virksomheten innen arbeidsmedisin også er styrt av lover og forskrifter.
Kunnskapsbasert tilnærming betyr at veiledningene må veies opp mot en faglig vurdering av den situasjonen de skal brukes i, og i forhold til hva som er akseptabelt for pasienten eller virksomheten der tiltaket skal gjennomføres(2;3).
Veiledningene er ikke ment som en tvangstrøye. Etiske avveininger kommer også inn her. Likevel vil man måtte regne med at tilsynsmyndigheter og andre vil kunne trekke fram veiledningene i en konkret vurdering av om det har vært utøvet god nok praksis eller ei.
Full åpenhet
Namf har valgt full åpenhet rundt de arbeidsmedisinske veiledningene, og de er tilgjengelige for publikum på nett. De er dessuten integrert i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL)(4), som er et stort medisinsk oppslagsverk tilgjengelig for alt helsepersonell i Norge i dag. Dessverre ser NEL ut til å bli lisensbasert fra august 2010 fordi Helsebiblioteket ønsker å satse på et engelsk oppslagsverk i stedet for NEL. Uansett; de arbeidsmedisinske veiledningene vil fortsatt være fritt tilgjengelig for alle på nett.
Namf har bedt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) om å koordinere arbeidet med å revidere og videreutvikle veiledningene. STAMI har stilt seg positiv til dette og ser oppgaven som et viktig ledd i det koordineringsarbeidet som STAMI har påtatt seg overfor de arbeidsmedisinske avdelingene og i arbeidet med å bidra til økt kvalitet på BHT i Norge. Vi ber derfor om innspill fra alle som måtte ha synspunkter på veiledningene, og at de rettes til undertegnede.
Referanser:
(1) Kvalitetsutvalget Norsk arbeidsmedisinsk forening. Arbeidsmedisinske veiledninger. Internett 2006.
http://amv.legehandboka.no/
(2) Lie A. Kunnskapsbasert bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljø 2008;(8):32.
(3) Straus SE, Richardson WS, Glasziou P, Haynes RB. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. 3 ed. Elsevier Churchill Livingstone; 2005.
(4) Norsk helseinformatikk A/S. Norsk elektronisk legehåndbok. Norsk elektronisk legehåndbok 2010.
http://www.legehandboka.no/
