Tekst: Helge Fagerlie Nilsen (2003)
Antallet spesialister i arbeidsmedisin øker, men ikke raskt nok til å dekke opp flukten fra spesialiteten. Av de rundt 200 spesialistene er det foreløpig bare sju i praksis i Nord- Norge, mens 6 nordlendinger er i gang med et toårig løp frem mot godkjenning.
En krevende jobb i forhold til partene i arbeidslivet, lav lønn i forhold til innsatsen og kravet til å fylle to roller er noen av grunnene til frafallet. - Jeg vil også tilføye at gruppen har ingen offentlige tilskudds- eller godkjenningsordninger, og derfor prisgitt tøffe markedsmekanismer. Inntektene må hentes fra næringslivet, i form av kjøp av tjenester og råd. Flukten fra spesialiteten de fire-fem siste årene bekymrer meg virkelig. Det er Hill Øien, spesialist i arbeidsmedisin og daglig leder i full stilling ved HMS-senteret Vesterålen fra 1996, som sier dette.
Uklar plassering
For Hill Øien er helse en helhet, og det er svært viktig å drive forebyggende helsearbeid. Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdet som studerer forholdet mellom arbeid og helse. Tjenesten kartlegger årsakene til, forebygger, diagnostiserer og behandler arbeidsrelaterte helseskader. I bedriftslegenes ansvar og oppgaver inngår arbeidsmiljøopplæring, informasjon, rådgivning og bistand. De fremtidige kollegene hennes skal også rapportere internt og eksternt om bedriftshelsetjenestens aktiviteter. Hun mener arbeidsmedisinerne har en naturlig plass i legesystemet, men i samfunnet ellers er denne uklar. I mange bransjer er bedriftene pålagt å ha bedriftslegeordninger, men ikke alle følger pålegget. De velger enten andre løsninger, eller har ikke slike ordninger i det hele tatt. Utviklingen kjennetegnes også av at mange bedriftsleger føler seg utrygge, da det ikke er oppfølging av krav i ulike forskrifter. Den ferske spesialisten arbeidsmedisin har også vært kirurg på sykehus, arbeidet i barnepsykiatrien og drevet felles praksis med en kollega. Hun var ferdig utdannet lege i 1979, i det første kullet som ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø. - Oppfølging i forhold til sykefravær, forebygge dette og jobbe mot tidlig trygding blir stadig viktigere i arbeidsmedisin. Vi skal også følge opp det psykososiale arbeidsmiljøet, som er et stort og viktig område. Bedrifter må bli mer kvalitetsbevisst, og kresen i hvem de knytter til seg av spesialister. I dette markedet er det mange som leverer bedriftshelsetjenester uten å ha en faglig god bakgrunn.
Sertifisering av bedriftshelsetjenester
- Vi er ikke positive til utviklingen mot en forenkling av regelverket for HMS-arbeidet i arbeidslivet. For å møte dette vil vi ha en sertifiseringsordning av bedriftshelsetjenesten den enkelte bedrift kan bruke. Det er leder i Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) , Ørn Terje Foss, som sier dette. Han påpeker at det finnes regler for at noen skal ha verne- og helsepersonell tilknyttet bedriften. Problemet er at ingen, eller sjelden, bryr seg om hva de som kaller seg bedriftshelsetjeneste egentlig leverer av tjenester. Arbeidsmedisin er en "sertifisert" spesialitet for legenes del, men sertifisering av hele "Bedriftshelsetjenesten " eller HMS-ordningen mangler. Namf er en av sju yrkesforeninger i Den norske lægeforening, og har rundt 450 medlemmer. Medlemmene må arbeide minst halve tiden med arbeidsmedisin, for å få hovedmedlemsskap.
Gjennomføring og tilsyn
Myndighetene har åpnet opp for en forenkling av gjennomføring og tilsyn med forskriftene for HMS-arbeidet i den enkelte bedrift. Fra internkontrollforskriften kom i 1992 har bedriftene hatt et selvstendig ansvar for sjøl å dokumentere at de etterlever forskrifter og lover. Problemet er at de også kan erklære seg tilstrekkelig rådegitt på HMS-området om det benyttes tjenester som ikke har den nødvendige kompetanse på området. Dette er bakgrunnen for kravet om sertifisering, og at etterspørselen etter medlemmenes kompetanse på sikt vil øke. Lederen i Namf mener behovet for kompetansen deres så absolutt er tilstede, og foreningen vil derfor jobbe for å bli enda mer synlig i arbeidslivet. Frafallet av medlemmer forklarer han med at noen bedriftsleger, både med og uten spesialitet i arbeidsmedisin, har gått over i allmennpraksis. Fastlegereformen gjorde dette også økonomisk mye mer attraktivt enn å være bedriftslege. Det pågår nå en organisasjonsdebatt i legeforeningen, og dette vil bety radikale endringer i forholdet mellom sentral og regional ledelse. - Et tiltak er færre, men større yrkesforeninger. Dette kan innebære at arbeidsmedisin slås sammen med samfunnsmedisin. Omleggingen kan også føre til at yrkesforeningene og regionene vil få mer makt og større innflytelse, forklarer Ørn Terje Foss.