Arbeidsløse kvinner har helseproblemer

Tekst: Turid Børtnes (2009)

Arbeidsløse kvinner i Skandinavia har langt større helseproblemer enn medsøstre som er i arbeid.

Ingen andre steder i Europa er forskjellene større når det gjelder helse enn mellom kvinner med og uten jobb i de nordiske landene. Dette gjelder også når man sammenligner arbeidsløse menn med menn som er i arbeid.

Overraskende

Det overraskende funnet ble gjort av forsker Terje Andreas Eikemo ved SINTEF Teknologi og samfunn og forsker Clare Bambra ved Durham University i England. De to har forsket på opplevelse av egen helse hos arbeidsløse og yrkesaktive kvinner og menn i ulike deler av Europa. En rekke tidligere undersøkelser har for lengst dokumentert at arbeidsløse har dårligere helse enn personer i jobb. Men fordi de skandinaviske landene har de mest sjenerøse støtteordningene for arbeidsløse i hele Europa, var det uventet at ledighet skulle slå så sterkt ut for helsa i Norden og særlig når det gjelder kvinner. - Vær klar over at undersøkelsen sammenligner arbeidsløse kvinners helseopplevelse med hva kvinner i jobb mener om helsa si og det samme for menn. Vi sammenligner altså ikke hvordan ledighet påvirker kvinners helse i forhold til menns helse, men forskjellene innad i gruppene, presiserer Eikemo.

Større forventninger

Forskerne har to teorier som peker i hver sin retning, om årsaken til dette. - Det kan skyldes at kvinner i Skandinavia lettere får helseproblemer ved å gå ledige enn kvinner og menn i andre europeiske land. Og det kan være at i Skandinavia mister kvinner med dårlig helse jobben sin lettere enn kvinner i andre land, og lettere enn menn gjør. - Men hvorfor skulle dette spesielt gjelde kvinner i Skandinavia i forhold til andre europeiske land? - Det er en langt større andel kvinner i arbeidslivet i Skandinavia sammenlignet med resten av Europa. Derfor er det trolig langt større forventninger om at kvinner skal være i arbeid her. Det er sikkert mindre stigmatiserende å være kvinne og arbeidsløs i et land med færre kvinner i yrkeslivet. Forskeren nevner også økonomi som en aktuell faktor. Kvinner jobber mer deltid enn menn og de har lengre fravær knyttet til svangerskap og permisjon, noe som gjør at de får lavere ytelser ved ledighet. Det er velkjent at dårlig økonomi kan føre til stress og dårlig helse. Dette kan være en forklaring på at det er langt større forskjeller mellom kvinner med og uten arbeid enn tilsvarende for menn.

Oppgangstider

Eikemo nevner også at datamaterialet som forskningsprosjektet bygger på, stammer fra år med oppgangstider, det vil si perioder hvor flere med helseproblemer klarer å skaffe seg arbeid. I land med høy yrkesdeltakelse blant kvinner, som i Skandinavia, vil det som oftest være kvinner med store helseproblemer som ikke får arbeid. De to forskerne har tatt utgangspunkt i selvopplevd helse fordi det er kjent for å være et svært godt og stabilt mål på helse. - Andre studier har vist at selvrapportert helse forutsier dødelighet bedre enn for eksempel selvrapportert diabetes og hjerteinfarkt. Vi ser på helseforskjeller innad i hvert land og hver gruppe og senere trekker vi sammenligninger mellom land og grupper, sier Eikemo. Undersøkelsen byggere på data fra den store europeiske befolkningsundersøkelsen European Social Survey for årene 2002, 2004 og 2006. Undersøkelsen omfatter 21 land, og rundt 40.000 personer i yrkesaktiv alder har deltatt.