(2002)
Mangelfull allergistatistikk
I fiskerinasjonen Norge er det gjort lite epidemiologisk forskning, og fagfolk vet derfor lite om hvor utbredt problemet med allergiske reaksjoner på fisk egentlig er. Diagnosesystemet er dårlig utviklet og statistikk over registrerte tilfeller er upålitelig. Utenlandsk forskning viser at allergi og astma i forhold til fisk er et økende problem. Norske fagfolk tror dette også gjelder nasjonalt, sammenlignet med andre land hvor det også spises mye fisk. Fagfolk vet ikke sikkert om forekomsten av overfølsomhet for fisk virkelig har økt, eller om det er slik at problemet begynner å bli mer kjent og omtalt. Slik forskning som UNN nå er i gang med har ikke tidligere vært utført nasjonalt. Det finnes derfor lite tilgjengelig faktakunnskap om sammenhengen mellom fisk og allergi. Dette til tross for at det å fange, bearbeide og spise fisk jo har lange tradisjoner i landsdelen. Trolig er det slik at mange som får allergiske utslag av kontakt med fisk gjennom yrket kanskje enkelt og greit velger bort jobben. Hvis det da ikke er snakk om omskolering eller attføring så vil ikke alle disse bli fanget opp av statistikk over registerte tilfeller.
Lik annen allergi
Fiskeallergi slår ut på samme måte som andre allergier. Noen får kun hudplager ved direkte kontakt med fisk, astma, øyne- og nesesymptomer og hudsymptomer av forskjellig art. I noen tilfeller vil det også oppstå hevelser, kløe, rødme og elveblest med mer eller mindre hevelse av huden. Andre tåler ikke fiskedampen, og får astma eller besvær som ligner på høysnue. Mange av disse tåler likevel å spise fisk. Hos andre igjen gir inntak av fisk plager fra ett eller flere organer, som for eksempel mageplager. I verste fall kan det inntre et allergisk sjokk; et såkalt anafylaktisk sjokk. Dette utløser blodtrykksfall, pusteproblemer og andre symptomer. Kryssreaksjoner mellom fiskearter er vanlig. Det er også kjent at enkelte kan spise eller ha kontakt med for eksempel rødfisk, men må holde seg langt unna hvitfisk. Prikktester, blodprøver og provokasjonstester brukes for å stille en sikker diagnose. Dette kan bli gjort hos en lege eller yrkesmedisiner.