Aktivt sykmeldte føler seg presset til å jobbe

Tekst: Vemund Jensen (2005)

Hver fjerde arbeidstaker i aktiv sykmelding opplevde press om å yte mer, viser en ny rapport om bruken av aktiv sykmelding i Oppdal kommune.

• Hvis det hadde vært avsatt litt tid fra arbeidsgiver til evaluering og dialog kunne det fungert bedre. Hvis en også hadde visst at det alltid var leid inn vikar. Det føles lite OK ikke å være i form, men jeg synes jeg må på arbeid, ellers blir det for mye på de andre. Disse tankene rundt bruken av aktiv sykmelding, som en kvinne i 40-årene fra Oppdal gir uttrykk for, går igjen i resultatene av undersøkelsen Britt Karin Støen Utvær fra Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU gjennomførte i Oppdal kommune våren 2004.

Forlenger sykefraværet Hovedfagsstudentens undersøkelse viser blant annet at omkring halvparten av de sykmeldte sier det i liten eller ingen grad hentes inn vikarer, noe seks av ti ledere bekrefter. - Når det ikke hentes inn vikar for den aktivt sykmeldte kan det føre til at han må yte mer enn han orker eller det blir en ekstra belastning på kollegaene, sier Støen Utvær. Hun tror presset mange opplever er svært uheldig og i siste instans kan føre til et forlenget sykefravær. 121 arbeidstakere i aktiv sykmelding og 118 ledere i forskjellige bedrifter i Oppdal kommune deltok i undersøkelsen. Lederne svarer i større grad enn de aktivt sykmeldte at kriteriene for bruk av ordningen oppfylles. Tre av fire ledere svarer at dialogen ble bedre som følge av aktiv sykmelding. Under en tredjedel av arbeidstakerne var enige. Og mens nesten alle lederne hevdet at ordningen ble evaluert underveis, mente kun fire av ti ansatte dette. Det er ingenting i undersøkelsen som tilsier at aktiv sykmelding fungerer bedre i IA-bedrifter, selv om selve kjernen i ordningen var at dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skulle bli bedre. Rapporten har nå endret praksis i Oppdal kommune. - Vi er blitt flinkere til å spørre etter konkrete handlingsplaner for sykmeldingsperioden fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Folk fra kommunen drar også ut til arbeidsplassene hvor de både har oppfølgingsmøter med arbeidsgiverne og de som er i aktiv sykmelding, sier trygdesjef i kommunen, Trond Nestloe.

- Mål i seg selv 1. juli i fjor reviderte Rikstrygdeverket hele ordningen med aktiv sykmelding. Nå må legene vurdere gradert sykmelding før man går inn i aktiv sykmelding. I Oppdal utførte 2/3 av de som hadde vært i aktiv sykmelding de samme oppgavene som de pleide, enten i samme eller lavere tempo. - Mange av de som var på aktiv sykmelding i Oppdal burde vært på gradert sykmelding etter det nye regelverket, sier Støen Utvær. Ifølge trygdesjefen i Oppdal bruker også kommunen i dag mindre aktiv sykmelding. Støen Utvær mener bruken av aktiv sykmelding har tatt litt av i Norge. At man bare har fokusert på de positive sidene av resultatene og oversett det negative. - Aktiv sykmelding er blitt gjort til et supertiltak. Det har nærmest blitt et mål i seg selv, sier hun. Hun viser til professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westlin, som allerede i 2003 gikk ut og advarte mot at bedrifter kunne se penger i ordningen og Inger B. Scheels doktorgrad fra Universitetet i Oslo, som viser at aktiv sykmelding ikke virker å få folk hurtigere tilbake i arbeid. - Aktiv sykmelding ble gjort til det viktigste virkemiddelet i IA-avtalen uten at man hadde dokumentasjon på at det reduserte sykefraværet, sier Støen Utvær. Hun mener Rikstrygdeverkets revidering burde kommet tidligere. - Hvis de hadde vært mer lydhøre for innvendingene fra disse forskerne kunne vi ha hatt en mer hensiktsmessig bruk av aktiv sykmelding de siste årene. Arbeidsmiljø nr. 3-2005