Tekst: Paul Norberg (2003)
Det er en positiv tendens i de bedriftene som har inngått avtaler om Inkluderende arbeidsliv (IA). Sykefraværet synker og den reelle pensjoneringsalderen øker. Prosjektdirektør Tone Mørk i Rikstrygdeverket forteller at mange IA-bedrifter allerede har nådd målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet, og trygdedirektør Arild Sundberg er optimist overfor mulighetene til å få en nedgang i fraværet. I Aftenposten 19. januar er det et oppslag med konsernsjef Jan Reinaas i Norske Skog, som understreker at "Hvis du ikke har helse, miljø og sikkerhet på dagsorden hele tiden, blir det nedprioritert". I Norske Skog synker sykefraværet, og i landets første IA-bedrift, Saugbrugsforeningen i Halden, er fraværet gått ned fra 5,7 til 4,5 prosent. Mens Aftenposten på sine jobb- og økonomisider har gode reportasjer om IA-avtalen og om viktigheten av å beholde seniorer i arbeidslivet, ser det ut til at ledelsen ikke forsøker å lære noe av de positive erfaringene når det gjelder egen bedrift. På økonomisidene i Aftenposten 10. januar i år sier adm. direktør Olav Mugaas "Vi jakter på flere førtidspensjonister". Og det lokkes med avtalefestede pensjonsordninger for å få eldre arbeidstakere til å slutte. Dette er stikk i strid med IA-avtalen, men så har da heller ikke Aftenposten sluttet seg til avtalen om Inkluderende arbeidsliv. Holdningen som uttrykkes fra avisens ledelse gir uheldige signaler til næringslivet. Aftenposten er en stor og viktig arbeidsplass, og når et slikt selskap opptrer stikk i strid med intensjonene som fagbevegelse, arbeidsgivere og myndigheter har lagt opp til, så bidrar det til å bremse den positive utviklingen innenfor IA-området. Hittil er det inngått IA-avtaler med virksomheter som sysselsetter en fjerdedel av landets samlede arbeidsstyrke. Det er brukbart, men tallet burde vært langt høyere. Det er ingen hemmelighet at bedriftslederes planer om kostnadskutt og nedbemanninger avholder mange fra å tiltre avtalen om Inkluderende arbeidsliv. Samtidig er det mange av disse bedriftslederne som bekymrer seg offentlig om det høye sykefraværet og tidlig-pensjonering av arbeidstakere. Kort uttrykt: De ser hvor skoen trykker, men det er helst andre som skal ta ansvaret for å gjøre noe med utviklingen.