Å være hjemme med mor gir skolevinnere

Tekst: Grethe Ettung (2010)

Barn som får være hjemme med mor i løpet av sitt første leveår lykkes bedre på skolen.

- Færre av disse barna dropper ut av videregående skole, sier Katrine Vellesen Løken til UiBs nettavis På Høyden. Vellesen Løken, stipendiat ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, har ved hjelp av registerdata med informasjon om befolkningen over tid, vurdert i hvilken grad veferdsstaten har lyktes med reformer som økt fødselspermisjon og bedre barnehagedekning.

Avgjørende første år Fra å ha mulighet til å ta tre måneder ubetalt fødselspermisjon, kunne mor fra og med 1. juli 1977 ta fire måneder betalt permisjon og i tillegg ett år med ulønnet permisjon. Datamaterialet viser imidlertid at mange av mødrene valgte å være hjemme lenger enn fødselspermisjonen la opp til. I snitt valgte mor fra åtte til tolv måneder, ifølge Vellesen Løken. Ser en bort ifra mors rett til økt permisjon, har barna som er født rett før og rett etter reformen lik gjennomsnittsbakgrunn. Dermed kan studien evaluere den direkte effekten av at mor var meir hjemme.

Utsettes for lite stress Muligheten til å være mer hjemme med barna det første leveåret viser seg å ha god innvirkning på barnas utdanningsløp. Den positive effekten er størst i de tilfellene hvor mor har lav utdanning og der mor uten reformen, ville tatt ut lite permisjon. - Dette sier noe om hvor viktig det første året er med tanke på stabilitet og at barnet utsettes for lite stress, sier Løken. Hun mener også at amming kan ha en mulig innvirkning. Samtidig understreker hun at det å være hjemme med mor det første leveåret ikke er en fullverdig forklaring på hvorfor enkelte fullfører videregående skole mens andre dropper ut. - Familiesituasjonen i sin helhet kan også ha en innvirkning, hevder hun. Pappapermisjon ble innført først i 1993. Barn som er født etter -93 har ikke kommet langt nok i utdanningsløpet til at datamaterialet kan fange opp effekten av å være hjemme med far.

Barnehage-effekten Løken har også sett på effekten av å gå i barnehage. Undersøkelsen viser at det å gå i barnehage har en positiv innvirkning på barnas karakterer på ungdomsskolen. - Fordelen med barnehager er at de har arbeidskraft med pedagogisk utdanning. Barnehagene er også av en viss størrelse. Dermed får barna sosial trening gjennom leken, påpeker Vellesen Løken. Datamaterialet dreier seg om barn som er født på slutten av 80-tallet og som var i alderen 3-5 år da de gikk i barnehagen. Dermed er det for tidlig å si om det å gå i barnehage har effekt på høyere utdanning. Vellesen Løken mener at staten i stor grad har lyktes med de store velferdsreformene. - Dersom en måler etter barna sitt utdanningsutfall, så har forlenget fødselspermisjon og økt barnehagedekning vært en suksess, mener hun.