90.000 arbeidsskader årlig

Tekst: Paul Norberg (2010)

Mange av disse skadene kan unngås, men da må kunnskapen om arbeidsmiljøspørsmål bedres både hos arbeidsgivere, vernepersonell og arbeidstakere.

Det inntreffer årlig 90.000 arbeidsskader på norske arbeidsplasser. Hvis vi slår sammen innbyggertallet i de fire mellomstore byene Horten, Hamar, Hammerfest og Hønefoss, så får vi ca. 90.000 innbyggere. Antall arbeidsskader tilsvarer altså en arbeidsskade på samtlige innbyggere i de nevnte byene. Det er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) som har kommet fram til dette tallet. De melder også om betydelig underrapportering av skader til Arbeidstilsynet. Det er naturligvis stor forskjell på skadene; noen er alvorlige, andre mer bagatellmessige. Men uansett er skadetallene av en dimensjon som sjelden blir dratt fram i debatten om for eksempel sykefravær. Et stort antall skader medfører sykefravær, og mange av skadene kan unngås ved at kunnskapen om arbeidsmiljøspørsmål bedres hos både arbeidsgivere, vernepersonell og arbeidstakere.

Farlige snarveier Etter at det ble lovbestemt at arbeidsgivere skal ha HMS-opplæring, har det poppet opp uttallige kurstilbydere, som gir arbeidsgivere mulighet til å få kursbevis ved å gjennomføre opplæring som ikke holder mål. Dermed kan arbeidsgivere få dokumentert at de har gjennomgått nødvendig opplæring hvis Arbeidstilsynet skulle komme på inspeksjon. Men arbeidsgivere som tar slike snarveier, glemmer at grunnlaget for opplæringen er at de skal kunne følge opp arbeidsmiljølovens paragrafer 4-1 og 4-2, som stiller krav til tilrettelegging av arbeidsplassen. Målet med god tilrettelegging er å redusere risikoen for skader og arbeidsrelaterte sykdommer. Det hjelper ingenting å ha et kursbevis hvis opplæringen ikke har gitt innehaveren av kursbeviset ny HMS-kunnskap.

To milliarder Når en virksomhet har jobbet for tilrettelegging, er det fortsatt slik at i mange tilfeller må det brukes personlig verneutstyr. For å gi et lite bilde: i 2009 ble det solgt en halv million par vernesko i Norge. Og markedet for årlig salg av personlig verneutstyr i Norge er drøyt to milliarder kroner. Dette innebærer enorme mengder med utstyr, og da er det viktig at brukerne har kunnskap om hvordan dette skal brukes. I et slikt stort marked er det mange useriøse aktører som ønsker å gjøre kjapp profitt på salg av personlig verneutstyr. I 2009 hadde Arbeidstilsynet en kampanje innrettet på bruk av kjemikaliehansker. Det ble gjennomført 260 tilsyn. 32 importører fikk pålegg fra Arbeidstilsynet. Det dreide seg blant annet om manglende CE-merking, bruksanvisninger på andre språk enn norsk og ingen rutiner for kvalitetssikring i henhold til kravene. Det er mye å ta tak i for Arbeidstilsynet, og da er det betenkelig at det de siste årene kun har vært avsatt to årsverk til arbeidet med oppfølging og tilsyn av personlig verneutstyr. For å luke ut de useriøse aktører fra markedet, er det viktig at myndighetene kommer langt sterkere på banen, og da må Arbeidstilsynet få flere ressurser til dette arbeidet.