Tekst: Turid Børtnes (2006)
Gjennomføringen av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen) vil ved en tilleggsbevilgning få mer enn doblet disponibelt beløp for 2006. Regjeringen har foreslått å bevilge 376,5 millioner kroner ekstra til gjennomføringen i 2006.
- Dermed blir samlet bevilgning for å etablere en ny felles statlig etat i år nesten 700 millioner kroner, opplyser ekspedisjonssjef Tom Gulliksen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Fra før er det allerede bevilget 320 millioner kroner for inneværende år til reformen.
Dyr IKT-omlegging
Gulliksen forsikrer at den formidable ekstrabevilgningen ikke representerer noe sjokk, verken for departementet eller de folkevalgte. Dette er det politisk enighet om, både ny og gammel regjering har varslet Stortinget om at beløpet som var bevilget tidligere, ikke på noen måte ville være tilstrekkelig.
- Men likevel er det snakk om svært store summer. Hva ligger bak?
- Det gjelder midler som er bundet opp knyttet til IKT-satsingen. Vi skal ha etablert en ny, felles statlig etat fra annet halvår 2006 og må være sikre på at det arbeidet vi er godt i gang med, fortsetter etter planen.
Gulliksen opplyser at arbeidet følger fremdriftsplanen. I tillegg til formell etablering av ny statlig etat i år, skal det lages en felles basisplattform for IKT-løsninger for denne etaten og en felles førstelinjetjeneste som skal være tilgjengelig fra 1. januar 2007. Totalutgiftene for IKT vil beløpe seg til ca 390 millioner kroner.
3 milliarder kroner
Først innen 2010 skal førstelinjetjenesten være etablert over hele landet. Denne tjenesten vil bli basert på et samarbeid mellom stat og kommune og skal tilby brukerne av trygdeytelser, arbeidskontor og sosialkontor en felles tjeneste med bare en saksbehandler å forholde seg til.
Prislappen på hele reformen ble i 2004-05 anslått til 3 milliarder kroner i alt. Når statsbudsjettet for 2007 - 2009 skal behandles vil regjeringen komme tilbake til de samlede kostnadene.
Til tross for de store utgiftene i overgangsfasen, vil det være mye å tjene på reformen når den begynner å virke. Hensikten er å få dem som har mulighet til det, raskere tilbake i arbeidslivet og kunne tilby mer effektive tjenester, blant annet ved å hindre at den enkelte blir kasteball i et uoversiktlig system.
Brukerne skal heller ikke få dårligere tilbud eller service under arbeidet med omorganiseringen av velferdstjenestene.
