Tekst: Paul Norberg (2011)
Arbeidsmiljøsenteret har gitt ut tidsskriftet Arbeidsmiljø siden 1951, og hadde håpet at det skulle være levedyktig en del år til. Men mediehverdagen har innhentet oss; stadig mer informasjon er nettbasert, og med lave abonnements- og annonseinntekter er det ikke lenger mulig å holde det gående.
Det er fortsatt mange som helst vil skaffe seg informasjon på den gammeldagse måten, ved å bla i en papirutgave av et tidsskrift eller ei avis. Medieundersøkelser har vist at Arbeidsmiljø er et blad som mange oppbevarer opp mot ett år, for å ha det som et oppslagsverk.
På den annen side kan vi ikke stikke under en stol at det store mangfoldet av nettbaserte løsninger gjør det langt lettere å finne relevant informasjon på andre felt enn i papirutgaver. Vi ser det kanskje mest tydelig på debattsidene. Tidligere sendte leserne inn debattinnlegg, og fant seg i å vente til neste utgave for å få svar. I dag pågår debattene i sosiale medier; med svar i løpet av minutter, eller på sekunder i kortfattede twittermeldinger. Denne utviklingen har ført til at et papirtidsskrift som Arbeidsmiljø har mistet mye av den direkte kontakten med leserne, og dermed blir også mye av tidsskriftets dynamikk skadelidende.
En følge av denne utviklingen er at det betalte opplaget har vært synkende. Det er likevel et paradoks at tidsskriftet legges ned i 2011, som faktisk har vært det beste annonseåret på svært lenge. Men det er likevel for langt fram til at Arbeidsmiljø kan bli økonomisk bærekraftig.Godt opplysningsblad
Arbeidsmiljø ble stiftet i 1951, under navnet Vern og Velferd.
Ingeniør Ragnar Blomvik var bladets første redaktør. Han hadde ingen journalistisk bakgrunn, og tidsskriftet hadde en klar teknisk profil. I den første lederartikkelen, som ble skrevet av formann Arne Baggerud i Vern og Velferds styre, står det:
Tiden er ikke den aller beste til å starte et nytt fagblad. Vi har jo så altfor mange, sier man, og vanskene med å få dem ut er store. Når vi likevel tar dette skrittet nå, er det fordi det i denne tid fra landsende til landsende reises krav om økt arbeidseffektivitet i industrien og annen næringsvirksomhet
Det er ofte, og med rette sagt: Verneteknikken ligger langt tilbake for den alminnelige tekniske utvikling. Et godt opplysningsblad kan bidra til å minske dette forspranget, og derved redde mange menneskers liv og helse.Takk til mange
Begrepet redde mange menneskers liv og helse har vært en rettesnor for Arbeidsmiljø i alle år. Redaktørene og journalistene har satt søkelys på å forebygge skader og arbeidsrelaterte sykdommer; både ved gode eksempler, gode råd og kritisk journalistikk. Det er aldri mulig å måle resultater av forebygging; for hele formålet er jo å hindre at ulykker eller uønskede hendelser skjer. Vi håper og tror at mye av vår informasjon gjennom 60 år har bidratt til et bedre arbeidsmiljø på mange arbeidsplasser.
Som mangeårig redaktør i Arbeidsmilkjø, og som direktør i Arbeidsmiljøsenteret, vil jeg takke alle lesere for at de har fulgt oss, kommentert våre artikler, kritisert oss og gitt oss ros gjennom 60 år. Vi vil også takke alle våre samarbeidspartnere, frilansere og øvrige medarbeidere for stor innsats.
En spesiell takk går til redaktør Grethe Ettung og til journalist Mats Løvstad. Disse to har vært med på å modernisere tidsskriftet, og har gitt det et nytt løft de siste årene. De har begge gjort en kjempeinnsats for at bladet skulle lykkes, også økonomisk, men rammebetingelsene har dessverre vært for dårlige.
