10 prosent har 80 prosent av fraværet

Tekst: Turid Børtnes (2010)

- Sykefraværet fordeler seg svært ujevnt i befolkningen, 10 prosent av de sykmeldte står for hele 80 prosent av sykefraværet, opplyser Erik Werner, lege og forsker ved UNI helse ved Universitetet i Bergen.

Werner, som blant annet har tatt doktorgraden på ryggplager og en mediekampanje om hvordan man best skal forholde seg til en vond rygg, mener at dette er pasienter vi vet for lite om, men nå begynner vi å forstå noe. Forskere er i ferd med å utvikle nye diagnosemetoder for denne pasientgruppen.

Multisymptomer Werner opplyser at dette er pasienter som er kjennetegnet ved at de har svært mange forskjellige plager samtidig, ikke sjelden åtte-ti forskjellige. Felles for gruppen er at det ikke er enkelt å sette noen medisinsk merkelapp eller diagnose på plagene, det dreier seg om det mange kaller subjektive helseplager. Mange har muskel- og skjelettlidelser eller psykiske helseplager, dette er lidelser som i følge sykefraværsstatistikken, ligger bak svært mye av sykefraværet her i landet. - Likevel kan vi ikke plassere disse pasientene bare innenfor slike diagnoser, de har for mange plager til det. Vi kan heller snakke om grupper som er særlig sårbare i sin legning. Det er også et dilemma at pasientgruppen får så mange forskjellige navn, men nå begynner forskerne å finne felles kjennetegn og utvikle nye diagnosemetoder for å identifisere dem.

Katastrofetenkning Erik Werner er opptatt av at gruppen ikke skal stigmatiseres, mange opplever at de betraktes som snyltere som ikke er ordentlig syke. Men selv om plagene ikke kan leses av på blodprøver eller røntgenbilder, er disse pasientene syke, plagene deres er reelle. - Vi begynner å finne noe, blant annet kan vi finne biokjemiske forhold som kan følges i denne gruppen. Men vel så viktig er pasientenes forhold til egne plager, her kan løsningen ligge for mange. - Hvis vi tar ryggsmerter som et eksempel, er det flere forskjellige måter å takle det på for den som får vondt. En pasient tenker kanskje at dette er katastrofe, nå er det virkelig alvorlig, dette kan være kreft, eller jeg kan bli lam. Uansett går alle fremtidsplaner i knas. Andre tar det mye mer avslappet, vedkommende tenker at visst har jeg vondt, men det har jeg hatt før også, og det pleier å gå over etter hvert. - Den første måten å reagere på kan sette i gang en stressreaksjon i kroppen som kan føre til andre plager. Nivået av stresshormoner er noe vi kan følge i kroppen hos den enkelte. Vi får en vond sirkel.

Finne avknappen Det gjelder å finne avknappen i slike tilfeller. Det mener Werner en forstandig lege kan gjøre ved å overbevise pasienten om at han eller hun ikke finner noe farlig, dette vil gå over etter en tid. - Hvis pasienten stoler på legen, går det inn. Flere leger har opplevd pasienter som har løpt jublende ut av legekontoret i lettelse, selv om de har like vondt i ryggen. Det er viktig å avdramatisere situasjonen og gi signaler om at livet bør leves mest mulig normalt. Pasienten må mobiliseres tilbake til jobb og bevege seg som vanlig slik at bevegelsesmønsteret blir normalisert. Selv om det kan virke som det er mye psykologi med i bildet, vil ikke Werner gå med på at hovedproblemet for disse pasientene er av psykisk art. Det er et begrep han ikke vil bruke, blant annet fordi mange opplever det som stigmatiserende. De som forsker på dette området begynner nå å få kunnskap, verktøy og strategier for å utvikle nye diagnosemetoder og etter hvert finne bedre behandlingsmåter for denne pasientgruppen.